Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cultura, av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt;
    Døme
    • bli kjend med framande kulturar;
    • materiell kultur;
    • amerikansk kultur
  2. menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning;
    Døme
    • ein mann med kultur;
    • kunst og kultur er viktig for menneska;
    • motsetninga mellom kultur og natur
  3. haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
    Døme
    • eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften;
    • dei er kjend for den utagerande kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vatn
    Døme
    • leggje land under kultur
  5. reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar;
    væske bakteriar er dyrka i

Faste uttrykk

  • ha/vere kultur for
    ha eller vere aksept for
    • hos oss er det kultur for samarbeid;
    • det var ikkje ein kultur for openheit der

lekamleg

adjektiv

Opphav

norrønt líkamligr

Tyding og bruk

  1. som gjeld lekamen;
    Døme
    • lekamleg sjukdom
  2. Døme
    • lekamlege eigneluter

krigsmateriell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpen og anna materiell (1 som ein bruker i krigføring

kontormateriell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

materiell (1 som ein treng på eit kontor

intendanturmateriell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

materiell ved ein intendantur

immateriell

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør in- og materiell (2

Tyding og bruk

Døme
  • leggje vekt på immaterielle verdiar;
  • immaterielle kulturminne;
  • immaterielle rettar som patent, varemerke og mønstervern

informasjonsmateriell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

materiell (trykksaker, film og liknande) som gjev informasjon om bedrift, organisasjon eller sak

antikvarisk myndigheit

Tyding og bruk

myndigheit (1) med ansvar for å bevare antikvariske omsyn til materiell kultur (1);
Døme
  • få samtykke frå antikvariske myndigheiter

åndskultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

åndeleg kultur, til skilnad frå materiell kultur

åndeleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til, går ut frå ånd (1), til skilnad frå lekamleg, sanseleg;
    Døme
    • eit dugande menneske både åndeleg og kroppsleg;
    • materiell og åndeleg kultur;
    • ei åndeleg oppvakning blant ungdomen
  2. Døme
    • åndelege songar;
    • samtale om åndelege ting