Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

dei frie kunstane

Tyding og bruk

kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Sjå: kunst

kvadrivium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin quadrivium

Tyding og bruk

samnemning for dei fire frie kunstane aritmetikk, musikk, geometri og astronomi, i undervisninga i antikken og mellomalderen;

jordnære

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

i astronomi: perigeum

konjunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘samanbinding’; jamfør konjugere

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: bindeord som jamstiller like setningar og setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Døme
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjonar
  2. i astronomi: stilling to himmellekamar har når dei kan sjåast i same retninga

jordfjerne

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør fjerne (1

Tyding og bruk

i astronomi: apogeum

inklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inclinare; jamfør inklinere

Tyding og bruk

  1. i astronomi: vinkel mellom bana (1 til ein planet og jordbana
  2. i geofysikk: vinkel mellom magnetfeltet til jorda og horisontalplanet

kvit dverg

Tyding og bruk

i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius;
Sjå: dverg

dvergplanet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i astronomi: mindre himmellekam som går i fast bane rundt ei stjerne og får lys frå henne

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vårsvært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    denne våren, siste våren

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr, dansk og, svensk vinter; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid mellom haust og vår;
    (uklart avgrensa) tidsrom som i alle høve inneheld månadene desember, januar og februar
    Døme
    • hard, kald, streng vinter;
    • milde vintrar ved kysten;
    • bu her om vinteren;
    • vere her over vinteren el. vinteren over;
    • lide utpå vinteren
    • arkaiserande:
      • 20 vintrar gammal
  2. i astronomi: tid frå vintersolsnu til vårjamdøger
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid