Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
669
oppslagsord
kvar
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
kvar
adverb
‘på same staden’
;
samanheng
med
kurr
(
2
II)
og
kyrr
Tyding og bruk
still
(
2
II)
,
roleg
Døme
det var kvart og stilt
Artikkelside
kvar
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvárr, hvarr, hverr
Tyding og bruk
brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
kvar har nok med sitt
;
la kvar få sitt
;
to eple på kvar
;
kvar sin dag
;
dei fekk kvart sitt eple
brukt for å omfatte alle
Døme
kvar dag
;
kvart år
brukt som substantiv:
dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre
forsterkande
bunden artikkel
eller
form
Døme
kvar den stein
;
kvart øret
innleier ei indirekte spørjande leddsetning
Døme
ho spurde kvar han kom frå
;
dei visste kvar dei skulle gå
Faste uttrykk
gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside
kvar
3
III
adverb
Opphav
norrønt
hvar
Tyding og bruk
brukt spørjande om stad: på
eller
til kva stad
;
kor
(
3
III
, 3)
Døme
kvar kjem du frå?
kvar skal du?
ein
eller
annan stad
;
alle stader
Døme
reis kvar du vil
Faste uttrykk
kvar som helst
alle stader, utan omsyn til staden
slike blomstrar finn du kvar som helst
Artikkelside
kvare
kvara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
kvar
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere roleg
Faste uttrykk
kvare seg
slå seg til ro
;
leggje seg
kvare seg for natta
Artikkelside
gruppespel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i lagsport: del av turnering som blir spela i grupper, og der vinnarane frå kvar gruppe går vidare til nye rundar med gruppespel eller til
sluttspel
Døme
Noreg vann kampen og går vidare frå gruppespelet
Artikkelside
grunnfarge
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei tre fargane raud, gul og blå, som i blanding gjev alle andre fargar
;
primærfarge
Artikkelside
grunnbeløp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
beløp som skal betalast i første omgang
beløp som ligg til grunn for utrekning av avgift
Døme
legen får betalt ut eit grunnbeløp for kvar pasient han eller ho har på lista
beløp som er grunnlag for utrekning av ytingar i
folketrygda
;
forkorta
G
Døme
regulering av grunnbeløpet i folketrygda
Artikkelside
grunnform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former
;
grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
i
språkvitskap
: ubøygd form
;
ordform som dannar utgangspunkt for eit
paradigme
(3)
Døme
ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
Døme
målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
i fysiologi:
form
(5)
kroppen vanlegvis er i
;
gjennomsnittleg fysisk tilstand
Døme
eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag
Artikkelside
reduksjonisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teori
eller
metode som går ut på å forklare ein heilskap utfrå eigenskapane til kvar einskild del
;
til skilnad frå
holisme
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kvar ein
alle
kvar ein busk
;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 67
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100