Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1322 oppslagsord

andre

adjektiv

Opphav

av annan

Tyding og bruk

som er nummer to (3, 1) i ei rekkjefølgje;
rekkjetal til to (2.)
Døme
  • hennar andre heim;
  • reise på andre klasse;
  • andre mai
  • brukt som substantiv
    • for det første og for det andre

annan

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Tyding og bruk

  1. ein til, enda ein, fleire av same slaget
    Døme
    • ein annan gong;
    • eg og ein annan syklist;
    • både kaffi og kaker og anna godt
  2. den eine av fleire
    Døme
    • den eine etter den andre;
    • frå ein stasjon til ein annan
  3. i same gruppe, men ikkje ein sjølv;
    Døme
    • ikkje vere som anna folk;
    • stå som ein annan tosk;
    • kjenne seg som eit anna menneske;
    • skade på både seg sjølv og andre
  4. ikkje den same;
    ulik
    Døme
    • ein annan kveld;
    • ei anna helg;
    • dei venta til ein annan dag;
    • på andre sida av vegen;
    • dette vart andre greier;
    • vente seg noko anna;
    • det er ei anna sak

Faste uttrykk

  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • anna enn
    så nær som
  • anna med di
    kor det no er; dessutan
  • av ei anna verd
    utanom det vanlege
  • blant anna
    (òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe;
    mellom anna;
    forkorta bl.a.
    • blant anna kan skulen ha misforstått regelen;
    • her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • frå tid til anna
    av og til
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • og anna
    (òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
  • ord for anna
    ordrett

re

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

andre tone i durskalaen

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna

relasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin samanheng med referere

Tyding og bruk

  1. forhold mellom to eller fleire partar
    Døme
    • ha gode relasjonar til andre menneske;
    • det var ein nær relasjon mellom offer og gjerningsmann
  2. samsvar mellom ulike faktorar;
    samband, samanheng
    Døme
    • relasjonen mellom kunst og politikk

Faste uttrykk

rekkjetal, rekketal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tal som syner plass i ei rekkje;
Døme
  • 'første', 'andre' og 'tredje' er rekkjetal

gruppevaldta, gruppevaldtake

gruppevaldtaka

verb

Tyding og bruk

saman med andre tvinge nokon til seksuelt samkvem utan samtykke;
valdta (1) i gruppe
Døme
  • kvinna vart overfallen og gruppevaldteken på veg heim frå byen

grunnspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. språk som andre språk har utvikla seg frå
    Døme
    • det indoeuropeiske grunnspråket
  2. språk som eit litterært verk opphavleg er skrive på;
    originalspråk
    Døme
    • lese Bibelen på grunnspråka

grunnsetning

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør setning

Tyding og bruk

  1. setning (2) som andre setningar kan utleiast eller provast ut frå, men som sjølv ikkje kan eller treng å provast;
  2. leveregel, rettesnor, prinsipp

grunnfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei tre fargane raud, gul og blå, som i blanding gjev alle andre fargar;