Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

tagal

adjektiv

Opphav

norrønt þagall, þǫgull; av teie (2

Tyding og bruk

som taler lite;
teiande
Døme
  • vere, bli tagal;
  • gå tagal

lyd 3

adjektiv

Opphav

norrønt hljóðr ‘tagal, still’; samanheng med lyd (1

Tyding og bruk

  1. med klar lyd;
    lett å høyre;
    Døme
    • ei lyd bjølle
    • brukt som adverb:
      • snakke høgt og lydt
  2. som er slik at lydar høyrest godt;
    dårleg lydisolert
    Døme
    • det er lydt i huset
  3. Døme
    • lydt vêr;
    • det er lydt i kveld

inneslutta

adjektiv

Tyding og bruk

som held tankane sine for seg sjølv;
tilbakehalden, utilnærmeleg, tagal
Døme
  • han vart enda meir inneslutta enn før

østers

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk östers, fleirtal av öster, jamfør norrønt óstra f; gjennom latin ostrea eller ostreum frå gresk ostreon

Tyding og bruk

  1. musling(familie);
    Ostreidae
  2. (art) musling som er etande og smakar godt;
    Ostrea edulis
    Døme
    • stum som ein østersheilt tagal

tyst

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med norrønt tvistr ‘still, sorgfull’

Tyding og bruk

Døme
  • sitje så tyst;
  • alt er så tyst omkring meg

taus 2

adjektiv

Opphav

dansk tavs, samanheng med II teie

Tyding og bruk

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått, ei stund;
    • tei still!
    • hunden, fela tagde
    • refleksivt:
      • teie seg;
      • teie dykk no!
  2. vere tagal;
    la vere å snakke (om) eller gje lyd frå seg;
    ikkje tale eller uttale seg (om)
    Døme
    • teie om uretten;
    • den som teier, han samtykkjer
  3. vere fåmælt, ordknapp
  4. halde tett, halde på ein løyndom, løyne
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • teie i hel
    kjøve, kue (nokon) med medvite ikkje å nemne noko(n)

tagne

tagna

verb

Opphav

norrønt þagna

Tyding og bruk

bli tagal

tagnad

substantiv hankjønn

Opphav

sjå tagal

Tyding og bruk

stum

adjektiv

Opphav

lågtysk; samanheng med stamme (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan eller vil snakke
    Døme
    • vere fødd stum;
    • stum som ein østersheilt tagal, uvillig til å snakke
  2. utan ord
    Døme
    • det låg ei stum bøn i auga hennar;
    • stum sorg
  3. som ikkje blir uttalt
    Døme
    • t er stum i pronomenet «det»