Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet;
    • vere lett, tung til sinnsi godt, dårleg humør;
    • vere sjuk på sinnetvere sinnssjuk
  2. Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom

sinn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sinn

Tyding og bruk

Døme
  • sinn sundagførre sundagen

Faste uttrykk

  • eitt sinn
    éin gong, på ei viss tid
  • her i sinn
    nyss, for kort tid sidan

sinne 2

sinna

verb

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • sinne seggjere seg sint; hisse seg opp

hjarte, hjarta 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjarta

Tyding og bruk

  1. muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • hjartet banka hardt etter løpet
  2. om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar og liknande: hug (1, sjel, sinn (1;
    Døme
    • kjenne uro i hjartet;
    • gjere noko med lett hjarte;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • av alt mitt hjarte;
    • bli varm om hjartet;
    • opne hjartet sitt for ein;
    • bli så redd at hjartet står stille;
    • hjartet heldt på å breste av sorg;
    • hjartet hoppa i han av glede
  3. hjarteliknande ting av ymist slag
    Døme
    • eit hus med hjarte i døra;
    • eit halsband med hjarte i gull
  4. inste del, kjerne
    Døme
    • i hjartet av Oslo

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane
  • ha eit godt hjarte
    vere snill og miskunnsam
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • ha eit stort hjarte
    ha omtanke for andre
    • hen har eit stort hjarte for dei svake i samfunnet
  • ha hjarte for
    ha medkjensle med, vise omsut for
    • ha hjarte for andre
  • ha hjartet på rette staden
    vere godhjarta
  • ha noko på hjartet
    ha noko å fortelje
  • i hjartet
    inst inne
    • i hjartet er han venstremann
  • ikkje ha hjarte til
    ikkje få seg til å gjere noko
  • kome frå hjartet
    vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
  • leggje seg noko på hjartet
    innprente seg
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • liggje på hjartet
    kjenne trong til å tale om
    • det er noko som ligg meg på hjartet
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hjartet i halsen
    svært spent eller redd
  • miste hjartet til
    bli glad i (nokon)
  • på fastande hjarte
    utan å ha ete
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt

dødskamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. siste uro i kropp og sinn før ein døyr;
    Døme
    • det vart ein lang dødskamp;
    • dei kjempa ein dødskamp i bølgjene
  2. i overført tyding: kamp for vidare eksistens
    Døme
    • valkampen kan bli ein dødskamp for partiet

raus 2

adjektiv

Opphav

av raust (2

Tyding og bruk

  1. gjevmild, romhendt, sjenerøs
    Døme
    • vere raus med gåver
  2. hjelpsam, storsinna
    Døme
    • eit raust sinn
  3. rikeleg
    Døme
    • rause porsjonar

psykosomatisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld samspelet mellom kropp og sinn;
med fysiske symptom som delvis har ei psykisk årsak
Døme
  • psykosomatisk sjukdom;
  • psykosomatiske symptom

opplaten

adjektiv

Opphav

av opp og late (1

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka;
    Døme
    • med opplaten munn
  2. utan atterhald;
    Døme
    • lytte med opplate sinn

mentometer

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom svensk, truleg frå nylatin mento-; av latin mens ‘sjel, sinn’, og -meter

Tyding og bruk

elektrisk apparat som måler publikumsreaksjon ved at kvar enkelt trykkjer på ein knapp eller lèt det vere

mottakeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som lett tek opp i seg eller får noko;
Døme
  • eit mottakeleg sinn;
  • vere mottakeleg for inntrykk;
  • han er mottakeleg for lærdom;
  • dei var svært mottakelege for infeksjonar