Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
6640
oppslagsord
om
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ómun
‘røyst’
Tyding og bruk
veik lyd
;
ljom av fjernt bulder
Døme
høyre omen av ei skotsalve
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
samanblanda
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
hulter til bulter
;
samanblanda
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
om
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
ef
;
truleg omlaging av
svensk
um
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
Døme
dei spurde om eg ville kome
;
han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø
;
eg veit ikkje om det er sant
;
eg undrast om ho kjem
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår
;
dersom
,
i fall
Døme
om det skulle hende, er det ille
;
bli med om du kan
;
om du ikkje kjem no, går vi utan deg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
sjølv om
(
2
II)
,
jamvel om
Døme
dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte
;
om eg så må krype, skal eg på den konserten
brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning
eller liknande
Døme
om vi gler oss!
neimen om eg veit
;
ikkje søren om eg gjer dette igjen!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
ome
,
óme
oma, óma
verb
Vis bøying
Opphav
av
om
(
1
I)
Tyding og bruk
gje ein døyvd lyd
eller
atterljom
;
ljome
,
lyde
(
2
II)
Døme
det oma frå kyrkjeklokka
Artikkelside
offentleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
eldre
tysk
, av
offen
‘open’
Tyding og bruk
som alle har tilgjenge til
;
som går føre seg for opne dører
Døme
eit
offentleg
føredrag
;
lova om
offentleg
dokumentinnsyn
;
det er for få
offentlege
toalett i byen
;
vi treng fleire friområde til
offentleg
bruk
som gjeld alle
;
allmenn
(1)
Døme
eit
offentleg
spørsmål
som er alminneleg kjend
;
som er kunngjord
Døme
trulovinga er ikkje
offentleg
enno
som gjeld stat og kommune
;
som har med heile samfunnet å gjere
Døme
ein
offentleg
bygning
;
det er
offentleg
eigedom
;
dei
offentlege
utgiftene er for høge
brukt som
substantiv
:
vere tilsett i det
offentlege
Faste uttrykk
offentleg hemmelegheit
noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside
dølen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
dulen
Tyding og bruk
om lende: som lagar ei deld eller
dokk
(
1
I)
Døme
garden ligg døle til
avstengd
;
kvelande,
ufrisk
Døme
dølen luft
om lyd: døyvd,
dump
(
3
III)
,
uklar
Artikkelside
jus
2
II
,
juss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘rett’
Tyding og bruk
lære om rettsreglar og juridisk metode
;
rettslære, rettsvitskap, lovkunne
Døme
studere
jus
;
vere professor i
jus
Artikkelside
lei
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiðr
Tyding og bruk
som gjev
ubehag
;
kvidesam
(2)
,
pinleg
(1)
Døme
ei lei sak
;
det er leitt å umake henne
;
det er leitt å snakke om slike ting
som det er
bry
(
1
I)
eller
plage
(
1
I)
med
;
brysam
;
fæl
(1)
,
slem
(
3
III)
Døme
ei lei sjuke
;
vere lei mot nokon
;
han er lei til å lyge
som kjenner
keisemd
eller
uhug
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøytt
(3)
Døme
lut lei
;
lutande lei
;
vere lei av noko
som etterledd i ord som
matlei
skulelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemd
,
sorgfull
Døme
vere lei seg
om tilhøve: synd, sørgjeleg
Døme
det var leitt han ikkje kom
misnøgd
,
vond
(3)
Døme
vere lei på ein for noko
Faste uttrykk
seie seg lei for
seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
sjå seg lei på
få nok av
vere lei for
gjere ein vondt
eg er lei for det
Artikkelside
realopplysning
,
realopplysing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
opplysning om faktiske forhold
;
realia
Døme
gje realopplysningar til teksten
Artikkelside
realartium
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
real
(
2
II)
Tyding og bruk
om eldre forhold:
artium
på med hovudvekt på
realfag
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 664
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100