Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

loft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lopt; same opphav som luft

Tyding og bruk

  1. etasje eller rom under taket i eit hus;
    Døme
    • ha soverom og bad på loftet
  2. tak i eit rom;
    Døme
    • det er lågt under loftet
  3. lafta bygning i to høgder, ofte med svalgang, med nedste høgda brukt som lagerrom mellom anna for mat og øvste høgda brukt som gjesterom eller til oppbevaring av til dømes kister og klede;

pulterkammer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk pultern ‘filler’

Tyding og bruk

loft der ein har mykje skrot;

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

mørkeloft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. øvste loft (1) i eit hus, utan vindauge
  2. i overført tyding: gøymestad for avlagde saker;
    mørk krå
    Døme
    • mørkeloftet i sjela

lyfting 2, løfting 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lypting, diminutiv av lopt ‘loft’

Tyding og bruk

  1. høgt dekk i bakstamnen på (viking)skip
  2. (dekk over) bakrom i ein båt
  3. laus overbygning på større, opne fiskebåtar

lyfte, løfte 2

lyfta, løfta

verb

Opphav

norrønt lypta; samanheng med loft og luft

Tyding og bruk

  1. heve opp frå underlaget;
    Døme
    • lyfte opp ein stein;
    • heisekrana lyftar fleire tonn
  2. heve til eit høgare åndeleg nivå
    Døme
    • lyfte folket opp frå vankunna

Faste uttrykk

  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • lyfte blikket
    • sjå opp
    • sjå stort på noko;
      ha eit vidare perspektiv på noko
      • no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
  • lyfte glaset
    skåle
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
  • lyfte peikefingeren
    irettesetje
  • lyfte seg sjølv etter håret
    (prøve å) gjere noko som er umogleg
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit

lukt 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukt, frå lågtysk , opphavleg ‘luftstraum’; same opphav som luft og loft

Tyding og bruk

  1. (eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene;
    Døme
    • lukta av nysteikt brød;
    • det er ei vond lukt her;
    • lukta reiv i nasen
  2. Døme
    • miste lukt og smak på grunn av forkjøling

lem 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlemmr

Tyding og bruk

  1. stengsel for opning i golv, tak eller vegg;
    Døme
    • setje lemmar for vindauga
  2. Døme
    • sove på lemmen
  3. galleri i ei kyrkje

loftvindauge, loftsvindauga, loftsvindauge, loftvindauga

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vindauge på eit loft (1)

loftrom, loftsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom på eit loft (1)