Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
113
oppslagsord
djup
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúp
;
av
djup
(
2
II)
Tyding og bruk
stad der det er langt til botnen
;
stad som ligg djupt
Døme
symje på djupet
;
somme fiskar lever i djupet
djupn
(2)
Døme
på 100 meters djup
som etterledd i ord som
avgrunnsdjup
brådjup
havdjup
i overført tyding: det inste av noko
Døme
i djupet av sjela
Artikkelside
djup
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúpr
Tyding og bruk
som rekk langt nedetter
eller
innetter
;
som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
Døme
eit djupt vatn
;
sjøen er 80 famnar djup
;
ein djup dal
;
eit djupt sår
brukt som adverb
grave djupt
;
skipet ligg djupt i sjøen
i overført tyding:
tung
,
sterk
,
hard
,
stor
Døme
familien er i djup sorg
;
noko ein må ta på djupaste alvor
;
historia gjorde eit djupt inntrykk
brukt som adverb
ser kvarandre djupt inn i auga
;
orda såra henne djupt
;
vere djupt religiøs
som ligg lågt på toneskalaen
;
mørk
(3)
Døme
ei djup røyst
mørk
;
tett
;
intens
Døme
djupt mørker
brukt som adverb
djupt blå
vanskeleg (å fatte)
;
løynd, underliggjande
Døme
eit djupt blikk
;
eit djupt svar
;
den gåta er for djup for meg
;
ha ei djupare meining
djuptenkt
,
djupsindig
Døme
gå i djupe tankar
;
vere ein djup natur
Faste uttrykk
på djupt vatn
ta ein sjanse, risiko
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside
djupe
djupa
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
djupe ut
gjere djup(are), meir inngåande; forklare nøyare
;
utdjupe
selskapet skal djupe ut ei alternativ lei
Artikkelside
rive
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rifa
Tyding og bruk
sprekk, rift
Døme
ei rive i planken
;
ei djup rive i berget
Artikkelside
brumme
brumma
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brummen
, lydord
Tyding og bruk
gje frå seg ein djup, summande lyd
;
brumle
(1)
Døme
bjørnen brummar og brumlar
;
motoren brumma
gje uttrykk for misnøye
Døme
han brumma strengt
Artikkelside
brumle
brumla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
brummeln
, lydord
Tyding og bruk
gje frå seg ein djup, surrande
eller
burande lyd
Døme
humla brumla
buldre
(
1
I
, 2)
,
skjenne
Døme
han brumlar og kjeftar
Artikkelside
lon
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lón
;
samanheng
med
logn
(
2
II)
Tyding og bruk
lang, djup høl
Artikkelside
alt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
,
frå
latin
;
av
altus
‘høg’, opphavleg om høg mannsrøyst
Tyding og bruk
djup kvinne-
eller
barnerøyst
songar(inne) med
alt
(
1
I
, 1)
Døme
altar og sopranar
djupaste kvinne-
eller
barnerøyst i korsats
parti for
alt
(
1
I
, 1)
i ein komposisjon
brukt som førsteledd i samansetningar: instrument i same leie som ein
alt
(
1
I
, 1)
i ord som
althorn
altsaksofon
Artikkelside
djupdykking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dykking
til djup som er større enn 20 m
Døme
undervassveising og djupdykking i Nordsjøen
i overført tyding: det å
fordjupe
seg i noko
Døme
journalisten dreiv med djupdykking i tekstane
Artikkelside
issoleie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høgfjellsplante med tjukke, blanke, oppflika blad, og store, kvite blomstrar, som i løpet av blomstringa skiftar farge til djup raud
;
Ranunculus glacialis
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100