Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
tyrker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tyrk
Betydning og bruk
person fra Tyrkia, osman
;
osman
person som hører til en av de tyrkiske folkestammene som bor spredt fra Balkan gjennom Sentral-Asia til Øst-Sibir
Artikkelside
tyrk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
tyrkisk
Betydning og bruk
foreldet
betegnelse for
tyrker
brukt
nedsettende
i sammenligning
Eksempel
sint som en
tyrk
;
banne som en
tyrk
Artikkelside
ottoman
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
av
Othman
, opprinnelig
arabisk
navn på
Osman
;
se
osman
Betydning og bruk
osman
;
tyrker
(1)
bred, lav sofa, opprinnelig uten ryggstø
et slags
kamgarnsstoff
Artikkelside
osman
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til den tyrkiske høvdingen
Osman I
, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riket
Betydning og bruk
om eldre forhold: tyrker som tilhørte Det osmanske riket
Artikkelside
turko-
prefiks
Opphav
italiensk
,
portugisisk
og
;
spansk
‘tyrker’
Betydning og bruk
tyrkisk, som gjelder Tyrkia og tyrkere
Artikkelside