Bokmålsordboka
tyrk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tyrk | tyrken | tyrker | tyrkene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra tyrkiskBetydning og bruk
- foreldet betegnelse for tyrker
- brukt nedsettende i sammenligning
Eksempel
- sint som en tyrk;
- banne som en tyrk