Bokmålsordboka
ottoman
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ottoman | ottomanen | ottomaner | ottomanene |
Opphav
fra fransk av Othman, opprinnelig arabisk navn på Osman; se osmanBetydning og bruk
- bred, lav sofa, opprinnelig uten ryggstø
- et slags kamgarnsstoff