Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

kløkt

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk klücht ‘spøk’; beslektet med kløyve

Betydning og bruk

det å ha god dømmekraft;
skarpsinn, oppfinnsomhet
Eksempel
  • med kløkt og list;
  • vise kløkt

kløkke

verb

Opphav

norrønt kløkkva

Betydning og bruk

røre til tårer
Eksempel
  • bli kløkt av sangen

klekk, kløkk

adjektiv

Opphav

norrønt kløkkr

Betydning og bruk

sped, tynn og uutviklet
Eksempel
  • en klekk skikkelse;
  • enga var klekk ennå

list 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt list ‘kunst, klokskap’

Betydning og bruk

snedig handlemåte;
kløkt, lureri
Eksempel
  • bruke list

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsomhet
    • gå fram med list og lempe

lempe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk limpe; beslektet med lempe (2

Betydning og bruk

forsiktig, varsom oppførsel;
Eksempel
  • fare fram med lempe

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsomhet
    • gå fram med list og lempe

med list og lempe

Betydning og bruk

med kløkt og varsomhet;
Sjå: lempe, list
Eksempel
  • gå fram med list og lempe

kløktig

adjektiv

Betydning og bruk

som har eller viser kløkt;
Eksempel
  • et kløktig hode;
  • et kløktig råd

lureri

substantiv intetkjønn

Opphav

av lure (1

Betydning og bruk

  1. bedragersk atferd;
    Eksempel
    • her er det noe lureri
  2. lurt påfunn;

fiffighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være fiffig
    Eksempel
    • bruke kløkt og fiffighet
  2. fiffig påfunn eller handling
    Eksempel
    • ulike tekniske fiffigheter;
    • vise fram diverse fiffigheter

skarpsinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skarp, klar forstand
Eksempel
  • det trengs politisk kløkt og analytisk skarpsinn