Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

furore

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av latin furor ‘raseri’; beslektet med furie

Betydning og bruk

stormende bifall;

stor lykke;

begeistring, suksess

Faste uttrykk

gjøre furore
vekke oppsikt
boka gjorde furore i USA