Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
stake seg
Betydning og bruk
Se:
stake
skyve seg framover med skistavene
Eksempel
skiløperen staket seg opp på pallplass
stavre eller stolpre seg fram med stokk
;
gå stivt, tungt og seint
Eksempel
det var så vidt han
staket
seg over golvet
Artikkelside
stake
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
merke vei, sti
eller lignende
ved å sette opp staker
eller lignende
åpne en trang passasje med bøyelig stang, stålfjær
eller lignende
Eksempel
stake
opp en kloakkledning
skyve fram (med stake eller skistaver)
Eksempel
stake
en elvebåt
;
skiløperen
staket
oppover bakken
Faste uttrykk
stake ut/opp
sette opp staker for å markere vei, sti
eller lignende
bestemme hva en skal gjøre
;
planlegge
kommunestyret har staket ut en ny kurs
;
vi staket oss ut en ny politisk retning
stake seg
skyve seg framover med skistavene
skiløperen staket seg opp på pallplass
stavre eller stolpre seg fram med stokk
;
gå stivt, tungt og seint
det var så vidt han
staket
seg over golvet
Artikkelside
stake
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
lýsistaki
‘lysestake’,
opphav
‘noe stivt og fast’
Betydning og bruk
lang, rett stang brukt til merke, redskap
og lignende
Eksempel
merke en vei med
staker
;
skyve ut båten med en
stake
stang brukt som
sjømerke
Eksempel
innseilingen var merket med staker
lysestake
Eksempel
sette lyset i
staken
lang, mager person
Eksempel
foran meg stod en stake av en kar
penis
,
pikk
(
1
I
, 1)
Artikkelside
papp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
papp
(
2
II)
, opprinnelig om den vellingen som papir og papp lages av
Betydning og bruk
tykt og stivt papir
;
kartong
(1)
Eksempel
en eske av
papp
;
kan du ta med pappen i gjenvinningen?
i
bestemt form
entall: hodet
Eksempel
han tenkte så det knaket i pappen
Faste uttrykk
rød i pappen
rød og varm i ansiktet av sinne, skam
eller lignende
han ble helt rød i pappen da han fikk skylden
;
hun var rød i pappen etter kampen
tett/tjukk i pappen
dum, teit
du skal være ganske tjukk i pappen for å overse dette
;
han er ikke helt tett i pappen
Artikkelside
stål
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stál
, opprinnelig ‘noe stivt og hardt’,
beslektet
med
stag
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for jernlegeringer en kan
smi
(1)
Eksempel
rustfritt
stål
;
en økseegg er av
stål
;
bærebjelker av
stål
som etterledd i ord som
armeringsstål
profilstål
spesialstål
del av gjenstand eller redskap av
stål
(
2
II
, 1)
;
jamfør
skøytestål
penger,
gryn
(4)
Faste uttrykk
bløtt/mykt stål
smijern
ha nerver av stål
være kald og rolig uansett påkjenning
vilje av stål
sterk vilje
en gutt med vilje av stål
;
hun har vilje av stål
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stykki
;
beslektet
med
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
stump, bit, avskåret del
Eksempel
bryte av et
stykke
sjokolade
;
gå i
stykker
–
i knas, i filler
;
rive i stumper og
stykker
;
skjære et
stykke
av kaka
;
et
stykke
smørbrød
del
,
parti
lese et
stykke
av en bok
;
et
stykke
av åkeren
eksemplar,
forkorting
stk.
;
ting
(
1
I
, 3)
,
gjenstand
Eksempel
arve
stykke
;
eplene koster 2 kr
stykket
;
kjøpe fire
stykker
av hvert slag
;
det kommer fem
stykker
til middag
strekning
(2)
Eksempel
følge en et
stykke
(på vei)
;
hytta lå et
stykke
fra sjøen
artikkel
,
fortelling
Eksempel
skrive et
stykke
i avisen
dokument
,
skrivelse
akt
stykke
, skrift
stykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
et
stykke
av Ibsen
;
kino
stykke
;
spille
stykker
av Grieg
ytelse
, arbeidsoppgave
Eksempel
et godt
stykke
arbeid
;
et glimrende
stykke
teaterkunst
;
et stivt
stykke
–
frekk, drøy opptreden
;
prøve
stykke
, svenne
stykke
, mester
stykke
, regne
stykke
bedrift
kars
stykke
, kunst
stykke
;
i det
stykket
er de like
–
på det punktet
Faste uttrykk
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som ikke
eller
vanskelig lar seg bøye
;
motsatt
myk
Eksempel
skiene var altfor
stive
;
en bil med
stive
fjærer
;
harde og
stive
støvler
;
stiv
perm, snipp
;
stivt
, strittende hår
;
ha et
stivt
bein
støl
(
2
II)
begynne å bli gammel og
stiv
urørlig
bli
stiv
av skrekk
tykk
fløten ville ikke bli
stiv
ufri
,
tvungen
Eksempel
føre seg
stivt
;
hilse litt
stivt
;
et
stivt
smil
ubøyelig
,
stivsinnet
Eksempel
være stri og
stiv
stø
(
3
III
, 1)
,
sikker
Eksempel
(ikke) være
stiv
i engelsk
ublu
,
drøy
Eksempel
holde
stive
priser
hard
,
kraftig
blåse
stivt
;
stiv
kuling
hel og full
sitte i to
stive
timer
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
se stivt på
se vedvarende og intenst på
hun så stivt på oss
Artikkelside
stirre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stíra
Betydning og bruk
se (stivt), glo
;
jamfør
nistirre
Eksempel
hva er det du
stirrer
så på?
stirre
tankefullt framfor seg
;
stirre
lengselsfullt etter noe(n)
Artikkelside
bust
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bu
(
r
)
st
Betydning og bruk
stritt og stivt hår, særlig på dyr
Eksempel
en hund med raggete bust
;
ribben hadde små rester av bust i svoren
del av børste, kost
eller lignende
som består av stive hår eller lignende materiale
Eksempel
en børste med stiv
bust
;
en filbørste med bust av fin ståltråd
;
dørmatte med bust
Faste uttrykk
reise bust
om dyr: reise hårene på nakke og rygg som tegn på sinne
om person: bli sint
;
gjøre motstand
så busta fyker
med stor intensitet
;
på harde livet
slåss så
busta
fyker
;
de kranglet så busta føyk
Artikkelside
tagl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tagl
Betydning og bruk
langt og stivt hår i hale på visse dyr, særlig hest
lin som er ferdig til spinning
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100