Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet

mistbenk

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mist ‘møkk, gjødsel’

Betydning og bruk

vekstbenk eller drivbenk med gjærende gjødsel som varmekilde

misteltein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mistilteinn, førsteleddet beslektet med tysk Mist ‘gjødsel’, trolig fordi planten ble regnet for en sykelig utvekst eller et ekskrement på vertsplanten; etterleddet samme opprinnelse som tein (1

Betydning og bruk

liten vintergrønn busk som snylter på løvtrær;
Viscum album
Eksempel
  • mistelteinen er fredet i Norge