Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

åndemaner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som maner fram ånder

utarte

verb

Opphav

etter tysk ausarten eller entarten

Betydning og bruk

utvikle seg til noe verre
Eksempel
  • kunstnerens natursvermeri utartet til maner

uskikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dårlig maner, uheldig vane

kulturkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strid mellom ulike kulturelle verdier eller retningslinjer
Eksempel
  • kulturkampen mellom sekulære og religiøse verdier tilspisser seg;
  • hun maner til en borgerlig kulturkamp

maniert

adjektiv

Opphav

av fransk maniéré; jamfør maner

Betydning og bruk

unaturlig, tilgjort, søkt
Eksempel
  • en maniert spillestil;
  • maniert språkbruk

moderasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør moderere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • regjeringen maner til moderasjon i lønnsoppgjøret
  2. avslag i (billett)pris;
    Eksempel
    • ungdom under 25 år får moderasjon på flyreiser

umanerlig

adjektiv

Opphav

av maner

Betydning og bruk

mest som adverb: usedvanlig, forskrekkelig
Eksempel
  • en umanerlig diger okse;
  • hundene begynte å gjø så umanerlig

maner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt manèr, gjennom fransk manière; av latin manuarius ‘med hånden’, av manus ‘hånd’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • feire jul på norsk maner;
    • gjøre noe på sin egen maner
  2. framstillingsmåte, stil, særlig om stivnet, tilgjort form
    Eksempel
    • bruken av fremmedord er blitt en maner hos forfatteren
  3. særlig i flertall: måte å oppføre seg på
    Eksempel
    • ha gode manerer;
    • lære seg fine manerer;
    • hun eier ikke manerer

forsiktighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være forsiktig;
Eksempel
  • det maner til forsiktighet;
  • kaste all forsiktighet over bord;
  • syklistene må utvise stor forsiktighet i trafikken