Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doxa ‘mening’; jamfør orto-

Betydning og bruk

  1. som stemmer med den hevdvunne eller offisielle læren;
    Eksempel
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynnelse;
    • en ortodoks jøde
  2. allment godtatt;
    vanlig;
    Eksempel
    • ortodokse virkemidler i politikken

Faste uttrykk

  • den ortodokse kirke
    den østlige grenen av kristendommen utgått fra den bysantinske kirke
    • den ortodokse kirke består av selvstyrte kirker, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse
Artikkelside

proselytt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘en som kommer til’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ikke-jøde som gikk over til jødedommen
  2. person som har skiftet tro, politisk oppfatning eller lignende;
Artikkelside

judaisme

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin judaismus, av gresk iudaios ‘jødisk, jøde’; jamfør jøde

Betydning og bruk

jødisk religion og kultur;
Artikkelside

sefard

substantiv hankjønn

Opphav

hebraisk

Betydning og bruk

jøde som flyktet fra Spania og Portugal i 1490-årene og slo seg ned i Nord-Afrika, Tyrkia og Vest-Europa, vestjøde;
til forskjell fra askenas
Artikkelside

israelitt

substantiv hankjønn

Opphav

avledning av navnet Israel, tilnavn på stamfaren Jakob, 1. Mos 32,28

Betydning og bruk

person fra Bibelens Israel;
Artikkelside

fariseer

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk; fra hebraisk ‘avsondret’

Betydning og bruk

  1. på Jesu tid: jøde (1) som holdt strengt på Moseloven og tolkningen av den i den muntlige tradisjonen
    Eksempel
    • fariseere og skriftlærde
Artikkelside

askenas

substantiv hankjønn

Uttale

askenaˊs

Opphav

fra hebraisk

Betydning og bruk

jøde i Mellom- og Øst-Europa, østjøde;
til forskjell fra sefard
Artikkelside

jødekristen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jøde som i kristendommens første tid lot seg døpe, men fortsatte å overholde Moseloven
Artikkelside

refusnik

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av refuse ‘avslå, nekte’ og russisk ending -nik, oversettelse av russisk otkaznik, av otkazat ‘nekte’

Betydning og bruk

person, særlig jøde, som fikk avslag på søknad om utreisetillatelse fra det tidligere Sovjetunionen
Artikkelside