Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

murre

verb

Opphav

norrønt murra; i betydningen ‘knurre’ beslektet med tysk murmeln ‘mumle’

Betydning og bruk

knurre, brumme (av misnøye);
mukke
Eksempel
- folk murrer over skattene
krible (1), verke (2)
Eksempel
- det murret i tanna

murring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å murre (1)
Eksempel
- det er murring i staben
det å murre (2)
Eksempel
- kjenne murring i magen