Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Betydning og bruk

nedbør i form av iskrystaller
Eksempel
  • det kom 15 cm (med) snø i natt;
  • snøen kom like før jul;
  • den første snøen som blir liggende;
  • snøen ligger høy i fjellet ennå;
  • kram, tørr snø;
  • ren og hvit som snø

Faste uttrykk

  • snøen som falt i fjor
    det som hører fortiden til
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakkes ved;
    • snakke lavt;
    • snakke med noen;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om – ikke verdt omtale;
    • snakk om eller du snakker om flott forestilling! – brukt for å betegne noe storartet;
    • snakke frampå om noe
  2. Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • snakke en rundt;
    • snakke forbi hverandre;
    • snakke en til fornuft, til rette
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent, gebrokkent
  4. uttrykke seg på
    Eksempel
    • snakke russisk
  5. Eksempel
    • snakke forretninger
  6. Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
  • snakke for seg
    ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke på
    ymte om
  • snakke til
    henvende seg til, også: irettesette
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside

sinnsbevegelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plutselig forandring av den vanlige, rolige sinnstilstand, affekt
Eksempel
  • han er ennå svak etter ulykken og må ikke utsettes for sinnsbevegelser
Artikkelside

selskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk av selle ‘kamerat’, egentlig ‘samling av kamerater’; jamfør norrønt selskapr m

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • for selskaps skyld;
    • holde en med selskap;
    • han viser seg ofte i selskap med henne;
    • komme i dårlig selskap
  2. sammenkomst, gjestebud, lag
    Eksempel
    • holde, ha selskap;
    • bli bedt i selskap
  3. gruppe av mennesker
    Eksempel
    • selskapet sitter til bords ennå;
    • reiseselskap, jaktselskap
  4. økonomisk foretak
    Eksempel
    • aksjeselskap, forsikringsselskap, dampskipsselskap, oljeselskap
    • forening
      • musikkselskap, et dramatisk, et lærd selskap;
      • Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte del av samfunnet; en toneangivende gruppe
Artikkelside

sagn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sǫgn, av si

Betydning og bruk

  1. kort (muntlig overlevert) fortelling som gir seg ut for å være sann;
    til forskjell fra eventyr
    Eksempel
    • et sagn fra gamle dager;
    • det går sagn om disse hendingene ennå;
    • folkesagn, mytiske sagn
  2. noe som sies eller fortelles

Faste uttrykk

  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
Artikkelside

fremdeles

adverb

Opphav

fra dansk omdannet av mellomdansk framledæs; jamfør norrønt framleidis, etter mønster av aldeles, sisteleddet av led med betydning ‘vei’

Betydning og bruk

som fortsatt varer ved;
Eksempel
  • loven gjelder fremdeles;
  • er du fremdeles interessert i å være med?
  • han sliter fremdeles med språket
Artikkelside

frasagn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt frásǫgn, beslektet med sagn; jamfør si (3

Betydning og bruk

beretning om noe usedvanlig som har hendt (for lenge siden)
Eksempel
  • det går frasagn om henne ennå;
  • det går frasagn om det ennå
Artikkelside

framvise, fremvise

verb

Betydning og bruk

vise fram, legge fram
Eksempel
  • vi kan ikke framvise resultater ennå
Artikkelside

formalitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

vedtatt ytre form eller regel;
Eksempel
  • forhøret var en ren formalitet;
  • det gjenstår ennå noen formaliteter
Artikkelside

fordøye

verb

Opphav

fra lavtysk ‘få til å smelte, tine’, av for- (2; beslektet med tø

Betydning og bruk

  1. bearbeide mat i magesekken og tarmene slik at den kan nyttes i kroppen;
  2. i overført betydning: ta imot, forstå
    Eksempel
    • jeg har ikke fordøyd stoffet ennå
Artikkelside
Side 7 av 8