Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

konduktor

substantiv hankjønn

Uttale

kondukˊtor, i flertall kondukˊtorer; konduktorˊer

Opphav

fra latin; samme opprinnelse som konduktør

Betydning og bruk

elektrisk leder (3)
Artikkelside

kondensator

substantiv hankjønn

Uttale

kondensaˊtor, i flertall kondensaˊtorer; kondensatoˊrer

Betydning og bruk

  1. apparat som kondenserer damp eller gass
  2. komponent (i elektroniske apparater) til å samle opp elektrisitet med
Artikkelside

induktor

substantiv hankjønn

Uttale

indukˊtor, i flertall indukˊtorer; induktoˊrer

Opphav

fra latin , av inductus, av inducere; jamfør indusere

Betydning og bruk

apparat til å indusere (2) høyspent vekselstrøm med
Artikkelside

improvisator

substantiv hankjønn

Uttale

improvisaˊtor i flertall improvisaˊtorer; improvisatoˊrer

Betydning og bruk

person som gjør noe uten forberedelser;
person som improviserer
Artikkelside

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer; indikatoˊrer

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lav blodprosent er en god indikator på alvorlig sykdom;
    • en indikator på konjunktursvingninger
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Eksempel
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer
Artikkelside

kiropraktor

substantiv hankjønn

Uttale

kjiroprakˊtor

Betydning og bruk

spesialutdannet person som utfører kiropraktikk
Artikkelside

fabulator

substantiv hankjønn

Uttale

fabulaˊtor; i flertall fabulaˊtorer eller fabulatoˊrer

Betydning og bruk

Artikkelside

Tor med hammeren

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: tordenguden, ofte brukt om tordenvær;
Se: hammer
Eksempel
  • det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna
Artikkelside

imperator

substantiv hankjønn

Uttale

imperaˊtor, i flertall imperaˊtorer; imperatoˊrer

Opphav

fra latin , av imperare ‘befale, byde’

Betydning og bruk

Artikkelside

imitator

substantiv hankjønn

Uttale

imitaˊtor, i flertall imitaˊtorer; imitatoˊrer

Betydning og bruk

person som er god til å imitere
Eksempel
  • opptre som imitator
Artikkelside
Side 6 av 10