Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
69
oppslagsord
-krone
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
betegnelse på mynt med den verdien som førsteleddet angir
;
i ord som
femkrone
Artikkelside
enkronemynt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mynt verdt én krone
;
enkroning
Artikkelside
enkroner
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mynt verdt én krone
;
enkroning
Artikkelside
enkroning
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mynt verdt én krone
Artikkelside
enkrone
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mynt verdt én krone
;
enkroning
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyrir
,
flertall
aurar
;
fra
latin
aureus
‘gullmynt’, av
aurum
‘gull’
Betydning og bruk
skandinavisk mynt(enhet), =
¹⁄₁₀₀
krone
Eksempel
det er ikke verdt to, fem
øre
–
ingenting
;
ikke en
eller
et
øre
–
ingenting
;
en krone og femti
øre
om
eldre
forhold
: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25
g
, verdt
⅛
mark
om
eldre
forhold
, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (
eller
tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie
Faste uttrykk
på øret
(stemme) nøyaktig
Artikkelside
ørtug
,
ertog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ørtog, ertog
femininum
;
trolig
beslektet
med
erts
Betydning og bruk
mynt- og vektenhet i Norden i middelalderen, =
⅓
øre
eller
¹⁄₂₄
mark
svensk mynt i senmiddelalderen og tidlig nyere tid
Artikkelside
vekslingskontor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kontor for veksling av (fremmed) mynt
Artikkelside
type
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gresk
typos
‘slag, preg (på mynt)’, av
typein
‘slå’
Betydning og bruk
bestemt art, slag, kategori, utgave, variant (av flere individer, ting, fenomener
eller lignende
)
Eksempel
forskjellige
typer
ost
;
skibindinger av den gamle
typen
;
han er
typen
på en framgangsrik forretningsmann
om enkeltindivider:
Eksempel
en skummel
type
–
fyr
;
det stod noen
typer
og hang på gatehjørnet
(avtrykk av) bokstavform støpt i metall
eller
skåret ut i tre
Eksempel
skifte
typer
i skrivemaskinen
;
overskriften står med fete
typer
Faste uttrykk
ikke min type
ikke etter min smak
litt av en type
særpreget
Artikkelside
toøre
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
øre
(
1
I)
Betydning og bruk
tidligere
: mynt som er verdt to øre
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100