Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
forandring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
forandre
;
noe som er forandret
;
endring
,
omslag
Eksempel
her er det blitt
forandringer
!
forandring i programmet
;
en
forandring
til det bedre
;
små
forandringer
;
vi må gjøre en forandring
;
forandring fryder
Faste uttrykk
til en forandring
ulikt det som er vanlig eller normalt
til en forandring var det fint vær i ferien
;
til en forandring lå sjøen stille
Artikkelside
feriepenger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
penger en arbeidstaker tjener opp som en viss prosent av inntekten det foregående året og får utbetalt før ferien
;
feriegodtgjørelse
,
feriegodtgjøring
Eksempel
betale ut lønn og feriepenger
;
rett til feriepenger
Artikkelside
feriegodtgjørelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
beløp en arbeidstaker tjener opp som en viss prosent av inntekten det foregående året og får utbetalt før ferien
;
feriepenger
;
feriegodtgjøring
Artikkelside
døgnrytme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fast mønster for det en gjør i løpet av et
døgn
, for eksempel tidspunkt for søvn og måltider
Eksempel
miste døgnrytmen
;
holde døgnrytmen
;
i ferien fikk jeg en ny døgnrytme
Artikkelside
døgn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dǿgr, dǿgn
;
beslektet
med
dag
Betydning og bruk
tidsrom på én dag og én natt
;
24 timer
Eksempel
arbeide
døgnet
rundt
;
ha åpent 24 timer i
døgnet
;
reisen tok flere
døgn
;
ringe til alle
døgnets
tider
Faste uttrykk
snu døgnet
være oppe om natta og sove om dagen
i ferien snudde jeg døgnet helt
Artikkelside
død
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dauðr
Betydning og bruk
det å dø
;
undergang
(1)
,
bortgang
,
endelikt
Eksempel
dømme til
døden
;
være
døden
nær
;
få en smertefull
død
;
han har vært langt inn i
døden
;
avgå ved
døden
;
å gjøre det er den visse
død
;
tro på et liv etter
døden
;
død
over diktatoren!
personifisering av
død
(
1
I
, 1)
Eksempel
stå ansikt til ansikt med
døden
;
bli
dødens
bytte
;
døden
møter oss alle
;
innhentet av døden
noe som volder
død
(
1
I
, 1)
Eksempel
straffes med døden
;
hendelsen ble deres død
;
det var døden å streve slik
i overført betydning
: noe som blir borte eller tar slutt
Eksempel
en epokes
død
som etterledd i ord som
avisdød
butikkdød
Faste uttrykk
avgå ved døden
dø
dø en naturlig død
dø av sykdom (i høy alder) uten uvanlige omstendigheter
han døde trolig en naturlig død
;
dø en naturlig død i en alder av 88 år
død og fordervelse
ulykkelig tilstand
;
misere
,
elendighet
,
lidelse
det luktet død og fordervelse
;
bringe død og fordervelse
;
spå død og fordervelse
gå i døden for
frivillig ofre livet for
gå i døden for fedrelandet
ligge for døden
være døende
;
ligge på dødsleiet
ligge for døden i en uke
;
det året hun lå for døden
med døden til følge
som volder
død
(
1
I)
bli utsatt for en ulykke med døden til følge
;
kroppsskade med døden til følge
på død og liv
for enhver pris
;
med nødvendighet
;
absolutt
(
2
II)
,
uansett
de skal på død og liv på hytta i ferien
;
hvorfor må du på død og liv vinne hver diskusjon?
på liv og død
absolutt, svært gjerne (ville noe)
se døden i øynene
være nær å dø
jeg har sett døden i øynene før
;
de så døden i øynene, men overlevde
til døde
(gjøre noe) med døden som resultat
sulte seg til
døde
;
gråte seg til døde
til sin død
helt fram til man dør
bo alene til sin død
;
forbli bitter til sin død
;
jobbe for rettferdighet helt til sin død
Artikkelside
dødtid
,
daudtid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tid som ikke utnyttes
Eksempel
det var for mye dødtid i ferien
Artikkelside
damp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
skylignende
luftfuktighet
i form av en stor mengde bitte små dråper
;
røyk
(
1
I)
Eksempel
det kom røyk og damp fra kjelen
;
det steg
damp
opp fra hesteryggen
;
pusten ble til kald damp
vann i gassform brukt som drivkraft
Eksempel
skip som drives med
damp
;
kraftverket er avhengig av stabil tilførsel av damp
gassform av stoff som ved vanlig trykk og temperatur er fast
eller
flytende
Eksempel
puste inn damp fra kvikksølv
;
giftige
damper
Faste uttrykk
for full damp
for fullt
;
av alle krefter, for full fart
skuta gikk for full damp over Atlanteren
;
trykkeriet går for full damp
;
jobbe for full damp
få opp dampen
sette opp farten
;
øke innsatsen eller forbedre prestasjonene
toget fikk opp dampen etter noen kilometer
;
de fikk opp dampen halvveis i kampen
;
få opp dampen etter en dårlig start
holde dampen oppe
i overført betydning: holde innsatsen, kraften eller prestasjonene ved like
legevakten må holde dampen oppe i ferien
;
laget holdt dampen oppe gjennom hele turneringen
Artikkelside
campingvogn
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
camping
(
1
I)
Betydning og bruk
tilhenger
(2)
(til personbil) som er innredet som en liten hytte
Eksempel
bo i campingvogn i ferien
Artikkelside
bo
3
III
,
bu
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
bo
;
norrønt
búa
Betydning og bruk
ha hjemmet sitt (på et sted)
;
ha fast tilhold
;
holde til
Eksempel
hvor bor du?
bo på hybel
;
bo i utlandet
;
bo sammen med noen
;
bo hos kjente
;
bo godt i ferien
finnes (i en person)
;
skjule seg
Eksempel
ingen forstod hva som bodde i henne
Faste uttrykk
bygge og bo
bosette seg
;
holde til
her ved havet vil de bygge og bo
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100