Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
70
oppslagsord
husk
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
huske
(
2
II)
Betydning og bruk
huskende, gyngende bevegelse
;
svikt
(1)
Eksempel
han har en karakteristisk
husk
når han går
;
gå med lette
husk
Artikkelside
hjelpevokal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vokal som oppstår mellom to konsonanter for å lette uttalen
;
svarabhaktivokal
Artikkelside
bevegelseshemmet
,
bevegelseshemma
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
fysisk
funksjonshemmet
Eksempel
han er gammel og bevegelseshemmet
brukt som substantiv
offentlige kontorer må lette atkomsten for bevegelseshemmede
Artikkelside
hangarskip
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stort krigsskip som fører fly (særlig jagerfly, lette bombefly og helikoptre) som kan starte og lande om bord
Artikkelside
fjær
,
fjør
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fjǫðr
;
betydning
2 av
tysk
Feder
Betydning og bruk
hver av de grenete, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
Eksempel
fugleunger som får
fjær
;
være lett som en
fjær
elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
Eksempel
fjærene
i madrassen
;
han satt spent som en fjær
som etterledd i ord som
bladfjær
spiralfjær
springfjær
kant i smalsiden av en fjøl
eller lignende
til å felle inn i en renne i en annen fjøl
;
jamfør
not
(
2
II)
Eksempel
gulvbord med not og fjær
Faste uttrykk
en fjær i hatten
noe en kan rose seg av
;
en liten triumf
en fjær som blir til fem høns
noe lite som blir overdrevet umåtelig
lånte fjær
prestasjoner, ideer
eller lignende
som andre står bak
Artikkelside
bedra
verb
Vis bøyning
Uttale
bedraˊ
Opphav
gjennom
dansk
bedrage
;
fra
lavtysk
bedregen
Betydning og bruk
svindle
;
snyte
(
1
I
, 2)
Eksempel
han bedrog meg for flere tusen kroner
være utro mot
Eksempel
bedra
ektefellen sin
gi falskt inntrykk
Eksempel
sansene mine
bedrar
meg
Faste uttrykk
skinnet bedrar
det ytre kan gi galt inntrykk
verden vil bedras
menneskene er godtroende og lette å narre
Artikkelside
dyrespor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spor
(1)
etter
dyr
(
1
I
, 1)
;
dyrefar
Eksempel
de lette etter dyrespor i skogen
Artikkelside
vinge
1
I
,
ving
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vængr
, med
betydning
‘flyvinge’ fra
engelsk
;
jamfør
ving
(
1
I)
Betydning og bruk
flygeredskap hos fugler og insekter
Eksempel
fuglen slo med vingene
noe som ligner en
vinge
(
1
I
, 1)
Eksempel
vingene på en propell, vifte
;
vingene på et fly
bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
vingene på frukten av lønn
fløy
,
utbygg
Eksempel
stå på vingen på kommandobrua
Faste uttrykk
komme på vingene
lette, fly
stekke vingene på
også
i overført betydning
: kue, hemme en
ta under sine vinger
ta seg av, beskytte (noen)
Artikkelside
verktøykasse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
mekanikeren lette etter tanga i verktøykassa si
Artikkelside
valsetakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vals
(
1
I)
Betydning og bruk
¾
takt med ett tungt og to lette taktslag
Eksempel
musikk i
valsetakt
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100