Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    sterkt etterspurt valuta
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

gravitetisk

adjektiv

Betydning og bruk

høytidelig, stiv, verdig;
jamfør gravitet
Eksempel
  • spasere med gravitetisk mine

gryteskrubb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stiv kost eller liten pute av metalltråder til å skrubbe gryter med

fjompete, fjompet

adjektiv

Betydning og bruk

tung, stiv, klossete, ufiks

erigert

adjektiv

Betydning og bruk

særlig om mannlig kjønnsorgan: stiv og oppreist;
jamfør erigere og ereksjon
Eksempel
  • en erigert penis;
  • en penis i erigert tilstand

villsvin

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr av slekta ekte svin med lange støttenner og stiv pels, Sus scrofa

tvungen

adjektiv

Opphav

av tvinge (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvungen lønnsnemnd, voldgift;
    • tvungen skolegang;
    • det skjedde nødt og tvungent
  2. hemmet, anstrengt, stiv
    Eksempel
    • et tvungent smil

trehest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hestefigur av tre, særlig til å leke med
  2. stiv, tørr, uomgjengelig person
  3. middelaldersk tortur- og strafferedskap

treete, treet

adjektiv

Opphav

av tre (1

Betydning og bruk

  1. om person: usmidig, stiv
    Eksempel
    • en treete væremåte

trebukk

substantiv hankjønn

Opphav

av bukk (1

Betydning og bruk

  1. bille med larver som lever under barken og i veden på trær eller i treverk, Cerambycidae
  2. stativ av tre
  3. i overført betydning: stiv, pedantisk, umedgjørlig person