Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

sky 3

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk schu(we)

Betydning og bruk

  1. som er lett å skremme, vanskelig å komme inn på
    Eksempel
    • sky som villrein
  2. som prøver å unngå andre mennesker
    Eksempel
    • være sky og rar;
    • folkesky;
    • et sky blikkredd og unnvikende
  3. i sammensetninger: som ikke tåler, vil prøve å slippe det som forleddet angir
    Eksempel
    • lyssky, arbeidssky

skremmeskudd, skremmeskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skudd som blir avfyrt for å skremme;
i overført betydning: tom trussel

skimle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

se skimmel (1

Betydning og bruk

hvitmalt (fiskeformet) fjøl brukt til å skremme sild i not

ryste

verb

Opphav

norrønt hrysta og hrista

Betydning og bruk

  1. skremme opp, forferde
    Eksempel
    • nyheten rystet hele bygda
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være dypt rystet

forskremt

adjektiv

Opphav

jamfør skremme; av foreldet forskremme

Betydning og bruk

engstelig og redd;
svært sky
Eksempel
  • fare omkring som forskremte høns;
  • forskremte barn
  • brukt som adverb
    • løpe forskremt vekk;
    • titte forskremt fram

forskrekke

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og skrekk

Betydning og bruk

gjøre noen redd;
Eksempel
  • forskrekke noen;
  • la seg ryste og forskrekke
  • brukt som adjektiv
    • bli forskrekket over noe;
    • se forskrekket ut

forbløffe

verb

Opphav

fra lavtysk ‘skremme’, av for- (2; beslektet med bløffe

Betydning og bruk

bringe ut av fatning;
overraske
Eksempel
  • uten å la seg forbløffe;
  • bli forbløffet

 3

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. lydord når en vil skremme noen, særlig barn
    Eksempel
    • bø, nå kommer jeg og tar deg!
  2. lydord for ku- og særlig kalverauting
    Eksempel
    • bø! rautet kalvene i kor

 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av (3

Betydning og bruk

ord en sier når en vil skremme noen, særlig barn
Eksempel
  • det kom et bø fra bak døra

bløt 2, blaut

adjektiv

Opphav

av dansk blød, norrønt blautr; i betydning 4 innvirkning fra norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være bløt til skinnet;
    • bløt snø
  2. som lett gir etter for trykk;
    Eksempel
    • bløtt metall;
    • den bløte ganen
  3. flau, tåpelig, sløv
    Eksempel
    • han forteller bløte vitser
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakende
    Eksempel
    • hun blir helt bløt bare ved å tenke på dem

Faste uttrykk

  • bløt om hjertet
    følelsesmessig beveget;
    rørt
  • bløt på pæra
    sløv
  • bløte konsonanter
    konsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (p, t, k) til stemte (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til forskjell fra harde konsonanter
  • bløtt vann
    kalkfattig vann
  • den bløte kyststripe
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra p, t, k, til b, d, g i visse stillinger