Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 250 oppslagsord

rettelig

adjektiv

Opphav

norrønt réttligr, réttiliga

Betydning og bruk

  1. som noen eller noe skal være;
    virkelig, ordentlig
    Eksempel
    • føle seg som en rettelig sjøkar
  2. brukt som adverb: helt ut, rent, til gangs;
    svært
    Eksempel
    • en rettelig flink gutt;
    • en rettelig vakker dag
  3. brukt som adverb: med rette
    Eksempel
    • få det som en rettelig har krav på

rettroenhet, rett-troenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ha eller følge den rette troen;

rettside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. side som skal vende ut;
    motsatt vrangside
  2. ønsket side av en grense
    Eksempel
    • bo på rettsiden av byen
  3. side av planke som vender inn mot margen i treet

rettesnor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2 trolig påvirket av lavtysk

Betydning og bruk

norm eller regel som en retter seg etter
Eksempel
  • Jesu lære var hans rettesnor

ribbestrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strikkemåte der en strikker rette og vrange masker etter tur, slik at det blir opphøyde riller i strikketøyet

ribbestrikking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vekselvis strikking av rette og vrange masker slik at det blir opphøyde striper på langs i strikketøyet

rettvinklet, rettvinkla

adjektiv

Betydning og bruk

som danner eller inneholder en eller flere rette vinkler;
til forskjell fra spissvinklet og stumpvinklet
Eksempel
  • en rettvinklet firkant;
  • rettvinklet trekant

rettlinjet, rettlinja

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som danner eller består av en rett linje eller rette linjer
    Eksempel
    • rettlinjet bevegelse
  2. som har strenge og klare leveregler;
    Eksempel
    • en rettlinjet personlighet

rettholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av rett (3 og holt (1

Betydning og bruk

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall til å rette inn mur, vegg eller lignende etter

rette seg etter

Betydning og bruk

tilpasse seg eller følge;
Se: rette
Eksempel
  • rette seg etter loven;
  • rette seg etter skrivereglene