Bokmålsordboka
rettroenhet, rett-troenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rett-troenhet | rett-troenheten | rett-troenheter | rett-troenhetene |
| en rettroenhet | rettroenheten | rettroenheter | rettroenhetene | |
| hunkjønn | ei/en rett-troenhet | rett-troenheta | rett-troenheter | rett-troenhetene |
| ei/en rettroenhet | rettroenheta | rettroenheter | rettroenhetene | |
Betydning og bruk
det å ha eller følge den rette troen;