Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge
Artikkelside

kardinal

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kardináli; fra latin ‘fornemst, viktigst’, av cardo ‘dørtapp, det noe dreier seg om’

Betydning og bruk

høyeste embetsmann i den katolske kirke nest etter paven

Faste uttrykk

  • havets kardinal
    hummer
    • fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal
Artikkelside

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Betydning og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) høvding med rang nest etter kongen
Artikkelside

divisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av dividere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • divisjon og multiplikasjon
  2. større militæravdeling (10 000–20 000 soldater);
    avdeling av krigsskip av samme slag;
    kommandonivå med flyvninger
    Eksempel
    • over to hundre fly skal inngå i åtte divisjoner
  3. hovedavdeling i en større virksomhet
    Eksempel
    • flere av det nye foretakets divisjoner ligger i hovedstaden
  4. gruppe eller lag som konkurrerer mot hverandre i samme seriesystem
    Eksempel
    • laget ligger nest sist i 1. divisjon;
    • talenter og spillere fra lavere divisjoner
Artikkelside

meget tilfredsstillende

Betydning og bruk

før: nest beste karakter, jamfør særdeles;
Artikkelside

førstebetjent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

polititjenestemann i nest høyeste stilling
Artikkelside

haud

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av latin haud illaudabilis ‘ikke urosverdig’; jamfør laudabilis

Betydning og bruk

eldre betegnelse for nest beste karakter til embetseksamen
Eksempel
  • prestasjonen stod til haud
Artikkelside

hamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter Ham (Kam), navnet til den nest eldste sønnen til Noah

Betydning og bruk

foreldet betegnelse for flere folkegrupper i det nordlige Afrika
Artikkelside

andrespråk, annetspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ethvert språk en lærer i tillegg til morsmålet;
    til forskjell fra førstespråk
    Eksempel
    • å ha norsk som andrespråk
  2. betegnelse på språket en person eller en gruppe mestrer nest best
    Eksempel
    • andrespråket deres er engelsk
Artikkelside

vise-

prefiks

Opphav

latin vice, ablativ av vicis ‘forandring, ombytte’, beslektet med vikar

Betydning og bruk

om person som er stedfortreder for eller nærmest underordnet en annen: vara-, nest-, under-
Artikkelside
Side 3 av 5