Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

slingring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. slingrende bevegelse, særlig et fartøys rullende sidebevegelse i sjøgang;
    til forskjell fra for eksempel hive (2), rulle (3, 3), stampe (3, 3)
    Eksempel
    • det var mye slingring på overfarten
  2. vakling, ustøhet
    Eksempel
    • arbeide målbevisst uten slingring(er)

slingrebrett

substantiv intetkjønn

Opphav

av brett (2

Betydning og bruk

ramme som settes på spisebord om bord i fartøy for å hindre at ting faller ned under sjøgang

sjøsyke, sjøsjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

illebefinnende i form av kvalme, svimmelhet og brekninger som følge av sjøgang

sjøbåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjødyktig båt, i forbindelsen
Eksempel
  • en god, dårlig sjøbåtbåt som oppfører seg godt, dårlig i sjøgang

sjøbein, sjøben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bred stilling med føttene for å holde balansen i sjøgang
Eksempel
  • sette sjøbein

bølgegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bølgebevegelse i vann;
    grov sjø, sjøgang
    Eksempel
    • det var sterk bølgegang
  2. i flertall: bølgeformede bøyinger
    Eksempel
    • taket gikk i bølgeganger

brann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brandr

Betydning og bruk

  1. det at noe brenner ukontrollert
    Eksempel
    • slokke en brann;
    • brannen spredte seg raskt;
    • brannen under kontroll;
    • politiet tror brannene er påsatt
  2. i overført betydning: heftig og brennende følelse;
    Eksempel
    • kjærlighetens brann
  3. (sopp)sykdom på plante, særlig på korn

Faste uttrykk

  • brott og brann
    sterk sjøgang;
    brenninger (2
    • seile gjennom brott og brann
  • sette i brann
    • sette fyr på;
      tenne på
      • de raserte bygninger og satte biler i brann;
      • sette huset i brann
    • i overført betydning: framkalle intense følelser
      • en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
      • framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
  • stå i brann
    • brenne (1
      • huset stod i brann
    • være i krig eller opprør
      • Europa stod i brann
    • ha kraftig rød farge som minner om ild og brann
      • kveldshimmelen står i brann