Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

mundur

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk monture; jamfør montere

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • i full mundur
    med fullt utstyr

festdrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. folkedrakt til bruk ved høytidelige eller festlige anledninger
    Eksempel
    • alle var kledd i sine lands festdrakter, og norske jenter i bunader;
    • en håndbrodert festdrakt fra Marokko
  2. klesdrakt til høytidelige anledninger som er inspirert av norske folkedrakter og bunader, men uten å være typisk for ett bestemt distrikt;
    jamfør bunad
    Eksempel
    • blant konfirmantene var det både tradisjonelle bunader og nyere festdrakter

kostyme

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, av latin consuetudo ‘vane, skikk’; jamfør kutyme

Betydning og bruk

klesdrakt, særlig drakt som brukes på scene eller karneval

kreasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kreere

Betydning og bruk

  1. klesdrakt utformet av et motehus eller en moteskaper
    Eksempel
    • hun var ikledd en kreasjon fra Dior
  2. produkt av høy designmessig eller kunstnerisk kvalitet

mannsdrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klesdrakt for mann

embetsdrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klesdrakt som person i et embete (1) må bruke i tjenesten
Eksempel
  • prestens embetsdrakt

habitt

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk habit; samme opprinnelse som habitus

Betydning og bruk

Eksempel
  • du kommer ikke inn i den habitten

uvanlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke vanlig, sjelden, underlig
    Eksempel
    • et uvanlig syn;
    • en uvanlig klesdrakt
  2. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • uvanlig stor, vakker

bekledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bekleˊdning

Opphav

jamfør bekle

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fornye soldatenes bekledning
  2. beskyttende, dekkende lag
    Eksempel
    • utvendig bekledning på huset

accessoirer, aksessoarer

substantiv

Uttale

aksesoaˊrer

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

tilbehør til klesdrakt, for eksempel hansker, veske, smykker