Artikkelside

Bokmålsordboka

mundur

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en mundurmundurenmundurermundurene

Opphav

av fransk monture; jamfør montere

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • i full mundur
    med fullt utstyr