Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

kar 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Betydning og bruk

  1. beholder, kjørel
    Eksempel
    • hun fylte karet med vann
  2. fundament til bru
    Eksempel
    • på karet var det lagt en gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. rør, åre i kroppen eller i planter
    Eksempel
    • han hadde sprengte kar i ansiktet;
    • plantene hadde sprukne kar i kornbladene sine

Faste uttrykk

  • brodne kar
    mennesker med moralske svakheter
    • det fins brodne kar i alle bransjer

keip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keipr

Betydning og bruk

  1. vinkelformet trestykke på båtripe for feste av åre
  2. tverrtre på tømmerslede

årelate

verb

Opphav

etter lavtysk; av åre (2 og late (1

Betydning og bruk

tappe en viss mengde blod fra en samleåre (i albuekroken) for å avlaste blodomløpet (tidligere ofte brukt ved mange forskjellige sykdommer, nå bare ved enkelte blodsykdommer)

traké, trake

substantiv hankjønn

Opphav

gresk trakheia (arteria), av trakhys ‘ru, ujevn’, egentlig ‘ru åre’

Betydning og bruk

  1. i zoologi: rørformet åndedrettsorgan hos insekt
  2. bot. kar (2 hos plante

hjerneblødning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blødning i hjernen, oftest fordi en åre brister;

hamle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt hamla ‘hamleband, rorsplass’

Betydning og bruk

vidjebånd eller tau til å holde en åre fast i keipen med

hamlebånd, hamleband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vidjebånd eller tau til å holde en åre fast i keipen med

gullåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

åre (2, 5) med gull

gjennomfartsåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av åre (2
Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.

året, årete

adjektiv

Betydning og bruk

som er full av årer;