Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

norm

substantiv hankjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Eksempel
    • etiske normer;
    • normer for høflig opptreden;
    • følge normen;
    • bryte normen;
    • sette opp en norm for skriftspråket
  2. det normale
    Eksempel
    • tjene det som er normen i yrket
  3. i boktrykking: forkortet boktittel nederst på første side av hvert ark

rettskrivingsordliste, rettskrivningsordliste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordliste som gir opplysning om hvordan ordene skal skrives i samsvar med en gitt norm (1)

rettskrivingsordbok, rettskrivningsordbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordbok som gir opplysning om hvordan ordene skal skrives i samsvar med en gitt norm (1)

rettesnor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2 trolig påvirket av lavtysk

Betydning og bruk

norm eller regel som en retter seg etter
Eksempel
  • Jesu lære var hans rettesnor

riksmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av riks- og mål (2

Betydning og bruk

  1. målform som blir brukt (som norm) overalt i et land;
    offisielt språk;
  2. fra slutten av 1800-tallet: navn på den norske språkformen som utviklet seg ved en blanding av norske og danske elementer, etter 1929 avløst av bokmål (2)
  3. rettskrivningsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidet;
    til forskjell fra bokmål (2)

opprør

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk rør; beslektet med røre (2

Betydning og bruk

  1. organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
    Eksempel
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • det var et væpnet opprør
  2. protest mot autoritet eller norm
    Eksempel
    • punken var et opprør mot de konservative;
    • ungdommens opprør mot foreldrene
  3. sterk reaksjon eller sinnsstemning;
    uro
    Eksempel
    • salen var i fullt opprør;
    • nyheten satte sinnet hennes i sterkt opprør

overgripende

adjektiv

Betydning og bruk

som omfatter et større område eller flere områder, generell;
allmenn, overordnet
Eksempel
  • det trengs en overgripende internasjonal styring med økonomien;
  • en overgripende norm

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm

normal 2

adjektiv

Opphav

av latin normalis ‘laget etter vinkelmål, vinkelrett’, av norma; jamfør norm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • følge normal framgangsmåte;
    • normal nedbørmengde
    • brukt som adverb:
      • etter fem minutter pustet hun normalt igjen
  2. som har fulle åndsevner;
    tilregnelig, psykisk frisk
    Eksempel
    • han er ikke helt normal

-nom 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør -nom (2 og -nomi

Betydning og bruk

  1. suffiks i betegnelse for person som er kyndig i et bestemt fagfelt;
    i ord som agronom, sosionom og økonom
  2. suffiks i betegnelse for apparat som gir norm eller mål for noe;
    i ord som metronom