Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 109 oppslagsord

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

gjøre klar, sette i stand;

Faste uttrykk

  • re opp
    ordne sengeklærne i en seng

skarifikator

substantiv hankjønn

Uttale

skarifikaˊtor, i flertall skarifikaˊtorer; skarifikatoˊrer

Opphav

av skarifisere

Betydning og bruk

  1. eldre kirurgisk instrument til å gjøre snitt i huden med
  2. en slags ugressharv

regulator

substantiv hankjønn

Uttale

regulaˊtor, i flertall regulaˊtorer; regulatoˊrer

Betydning og bruk

innretning som regulerer noe, for eksempel en maskins hastighet, temperatur og lignende

registrator

substantiv hankjønn

Uttale

registraˊtor, i flertall registraˊtorer; registratoˊrer

Betydning og bruk

person eller instrument som registrerer noe

reformator

substantiv hankjønn

Uttale

reformaˊtor, i flertall reformaˊtorer; reformatoˊrer

Betydning og bruk

person som innfører reformer, særlig innenfor kirken eller i samfunnet

reflektor

substantiv hankjønn

Uttale

reflekˊtor, i flertall reflekˊtorer; reflektoˊrer

Betydning og bruk

innretning (for eksempel skjerm eller speil) som kaster tilbake lys- og varmestråler

separator

substantiv hankjønn

Uttale

separaˊtor, i flertall separaˊtorer; separatoˊrer

Opphav

fra engelsk; jamfør separere

Betydning og bruk

apparat eller maskin med sentrifuge til å skille to eller flere stoffer i en blanding, særlig apparat til å skille fløten fra melka

sensor 1

substantiv hankjønn

Uttale

senˊsor, i flertall senˊsorer; sensoˊrer

Opphav

fra latin, av censere ‘vurdere’

Betydning og bruk

  1. person som driver med sensur (1) av innholdet i bøker, teaterstykker, filmer eller lignende
  2. sakkyndig som bedømmer en kandidats eksamensprestasjoner;
    jamfør sensur (2)

radiator

substantiv hankjønn

Uttale

radiaˊtor, i flertall radiaˊtorer eller radiatoˊrer

Opphav

av latin; nydanning av radiare ‘(ut)stråle’

Betydning og bruk

  1. varmeelement i et anlegg for sentralvarme
  2. kjøleapparat for motor i kjøretøyer

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

rekˊtor, i flertall rekˊtorer; rektoˊrer

Opphav

fra latin ‘styrer’; av regere jamfør regjere

Betydning og bruk

leder av skole, universitet eller høgskole