Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
108 результатів
Словник букмола
59
oppslagsord
varig
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
vare
(
4
IV)
Значення та вживання
som holder seg
;
som varer ved
Приклад
en
varig
ordning
;
være av
varig
verdi
;
få
varig
men av noe
;
en
varig
farge
som etterledd i ord som
kortvarig
langvarig
livsvarig
Сторінка статті
lykke
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lykka
;
av
lavtysk
(
ge
)
lucke
‘skjebne, lykke’
Значення та вживання
skjebne
(1)
,
tilfeldighet
Приклад
er
lykken
god, rekker vi toget
god skjebne
;
framgang, hell
Приклад
ha
lykken
med seg
;
bedre
lykke
neste gang!
det var en
lykke
at skredet gikk bortenfor husene
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnerlykke
dyp og varig følelse av glede og velvære
Приклад
finne
lykken
;
stråle av
lykke
Фіксовані вирази
friste lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
prøve lykken
gjøre lykke
vekke begeistring
;
ha suksess
gjøre
lykke
hos publikum
lykke på reisen!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
lykke til med arbeidet!
lykken er bedre enn forstanden
hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
;
jamfør
søke lykken
prøve lykken som fotballspiller
;
prøve lykken i utlandet
på lykke og fromme
på måfå, på slump
arbeidet har gått på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til lykke!
brukt som lykkønskning: gratulerer!
til lykke med dagen!
til lykke med konfirmanten!
være sin egen lykkes smed
forme sin egen skjebne
;
jamfør
være sin egen lykkesmed
Сторінка статті
ufør
прикметник
Показати відмінювання
Походження
jamfør
før
(
1
I)
Значення та вживання
ikke i stand til (å utføre noe bestemt)
;
ikke kapabel
;
uskikket
;
jamfør
arbeidsufør
Приклад
han er
ufør
til sitt nåværende arbeid
som
på grunn av
sykdom
eller
skade har varig
nedsatt funksjonsevne
Приклад
han har blitt ufør
brukt som
substantiv
:
folketrygdens ytelser til uføre
Сторінка статті
persistent
прикметник
Показати відмінювання
Походження
fra
latin
;
jamfør
persistere
Значення та вживання
som ikke endrer form
eller
struktur
;
varig
,
holdbar
(1)
Приклад
persistente
organiske stoffer
utholdende
;
hardnakket
(2)
Сторінка статті
permanent
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
fra
latin
, av
permanere
‘vedvare’
Значення та вживання
som holder seg uforandret i uavgrenset eller svært lang tid
;
varig
,
uavbrutt
Приклад
de er i
permanent
pengemangel
;
krisetiltakene er ikke
permanente
;
vi satser på å drive på permanent basis
Сторінка статті
fast
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
fastr
Значення та вживання
som ikke kan flyttes
Приклад
fast inventar
brukt som
adverb
det står
fast
;
være
fast
forankret
;
holde seg fast i karmen
som holder formen
;
hard, kompakt
Приклад
faste
muskler
;
fast
grunn
;
faste
stoffer
sikker
(2)
,
stødig
,
pålitelig
Приклад
en
fast
overbevisning
;
med
fast
hånd
;
et
fast
grep
brukt som
adverb
tro fullt og
fast
på noe
;
være
fast
bestemt på noe
uforanderlig
;
varig
;
regelmessig
Приклад
fast
arbeid
;
et
fast
holdepunkt i tilværelsen
;
ha
fast
følge
;
ha
faste
utgifter
;
spise til
faste
tider
;
ha
faste
vaner
;
ha fast plass på bussen
brukt som
adverb
stå
fast
ved det en har sagt
;
være
fast
ansatt
Фіксовані вирази
fast eiendom
jord, skog, hus og lignende
;
til forskjell fra
løsøre
ta pant i fast eiendom
fast føde
mat en må tygge
spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
fast i fisken
spenstig, stø
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
fast ordstilling
plassering av ledd i en setning etter regler i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte blir brukt sammen
;
frase
(1)
,
idiom
(1)
‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
holde fast ved
være tro mot
i fast form
ikke flytende eller i gassform
grunnstoffer kan være i fast form
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Сторінка статті
blivende
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
varig
,
permanent
(
2
II)
;
framtidig
Приклад
dette er ikke noe
blivende
sted
Сторінка статті
durabel
прикметник
Показати відмінювання
Походження
gjennom
fransk
;
fra
latin
‘varig’
Значення та вживання
svær
,
veldig
,
kraftig
Приклад
et
durabelt
slagsmål
;
et
durabelt
uvær
;
en
durabel
fest
brukt som adverb
vinne durabelt
Сторінка статті
siregne
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
si-
Значення та вживання
regne tett og varig
;
silregne
Сторінка статті
siregn
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
av
si-
Значення та вживання
tett, varig regn
;
silregn
Сторінка статті
Словник нюношка
49
oppslagsord
varig
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
vare
(
4
IV)
Значення та вживання
som varer (ved)
;
som held seg
Приклад
ei varig ordning
;
vere av varig verdi
;
grått er ein varig farge
som etterledd i ord som
kortvarig
langvarig
livsvarig
Сторінка статті
lykke
,
lukke
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Значення та вживання
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Приклад
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Приклад
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Приклад
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Фіксовані вирази
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
søkje lykka
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Сторінка статті
sterk
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sterkr
Значення та вживання
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Приклад
vere sterk i armane
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Приклад
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Приклад
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Приклад
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Приклад
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Приклад
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Приклад
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Приклад
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Приклад
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Приклад
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Фіксовані вирази
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Сторінка статті
brenne
2
II
brenna
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Значення та вживання
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Приклад
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Приклад
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Приклад
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Приклад
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Приклад
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Приклад
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Приклад
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Фіксовані вирази
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Сторінка статті
utmattingssyndrom
іменник
середній
Показати відмінювання
Фіксовані вирази
kronisk utmattingssyndrom
sjukdom der den sjuke er plaga av (varig) trøyttleik, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk
;
myalgisk encefalopati
Сторінка статті
småforlova
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som er i eit seriøst og varig
kjærastforhold
Приклад
dei har vore småforlova i eit par år
Сторінка статті
stad
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Значення та вживання
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Приклад
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Приклад
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Приклад
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Приклад
det er ikkje nokon stad i det
Фіксовані вирази
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Сторінка статті
stabil
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
latin
‘som står fast’, av
stare
‘stå’
Значення та вживання
som ikkje endrar seg
;
fast, stø
;
varig
Приклад
stabil arbeidskraft
;
stabile prisar
;
eit stabilt vêrlag
Фіксовані вирази
stabil jamvekt
i fysikk: jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet
;
til skilnad frå
labil jamvekt
Сторінка статті
tam
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
tamr
Значення та вживання
som er varig tamd
;
til skilnad frå
vill
(1)
Приклад
tamme duer
som torer nærme seg folk
;
til skilnad frå
sky
(
2
II
, 1)
Приклад
ein tam elg
fargelaus
(2)
, lite spennande
Приклад
litt tam stemning
;
eit tamt opplegg
om person: tiltakslaus eller
tafatt
Приклад
ein tam minister
Сторінка статті
spak
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
spakr
‘klok, varsam’
Значення та вживання
om folk: fredsam, roleg, stillvoren
Приклад
ho var spak og smålåten
om folk: som er lett å ha med å gjere
;
medgjerleg
Приклад
bråkmakaren vart spak da politiet kom
om dyr: som er varig tamd
;
tam
(1)
,
tyd
(2)
om luft og sjø: utan sterke rørsler
;
still, veik
Приклад
vinden var spak
Сторінка статті
1
2
3
4
5
6
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
6
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100