Artikkelside

Nynorskordboka

sky 2

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
skyskyskysky
skyeskye
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form
superlativ
bunden form
skyareskyastskyaste

Opphav

truleg av lågtysk schu(we)

Tyding og bruk

  1. om dyr: som er lett å skremme og vanskeleg å kome inn på;
    Døme
    • trana er ein sky fugl
  2. om person: som prøver å halde seg unna andre menneske;
    jamfør folkesky (1)
    Døme
    • vere sky og redd folk
  3. sjenert, atterhalden
    Døme
    • eit sky blikk
  4. i samansetningar: som ikkje toler, eller vil prøve å slippe det som førsteleddet nemner;
    i ord som arbeidssky, lyssky