Bokmålsordboka
ufør
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ufør | uført | uføre | uføre |
Opphav
jamfør før (1Betydning og bruk
Eksempel
- han er ufør til sitt nåværende arbeid
- som på grunn av sykdom eller skade har varig nedsatt funksjonsevne
Eksempel
- han har blitt ufør
- brukt som substantiv:
- folketrygdens ytelser til uføre