Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
59 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
utstrekning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
areal
(1)
Eksempel
Kongsberg er stor i
utstrekning
dimensjon, omfang
Eksempel
i sin fulle
utstrekning
;
i stor
utstrekning
er det slik
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
curtus
‘avkuttet’
Betydning og bruk
som er liten i utstrekning, ikke lang
;
stutt
Eksempel
et
kort
veistykke
;
ta
korteste
veien
;
buksa er for
kort
;
på
kort
sikt
;
om
kort
tid
;
overta på
kort
varsel
med små mellomrom, i raskt tempo
Eksempel
ha
kort
pust
;
kort
trav
om framstilling, stil: i, med få ord
Eksempel
en
kort
melding
;
kort
sagt
ikke seig
eller
smidig
Eksempel
deigen ble så
kort
om svar:
uvennlig
,
avvisende
Eksempel
han svarte svært kort
Faste uttrykk
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gjøre kort prosess
avgjøre uten nøling
;
handle raskt
komme til kort
ikke strekke til
;
mislykkes
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
trekke det korteste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
bred
,
brei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
breiðr
Betydning og bruk
med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden
;
motsatt
smal
,
til forskjell fra
lang
og
høy
(
2
II)
Eksempel
en
bred
gate
;
være
bred
over skuldrene
;
et
bredt
smil
;
et rikt område med brede bygder
med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
Eksempel
huset er ti meter langt og fem meter
bredt
som omfatter mye eller mange
;
vidstrakt
Eksempel
et bredt utvalg av matvarer
;
bred
enighet
;
de
brede
lag av folket
;
drøfte en sak på
bredt
grunnlag
;
et bredt spekter av tiltak for å nå målene
utpreget
;
folkelig
(2)
Eksempel
snakke bred østfolddialekt
;
han snakket med bred amerikansk aksent
brukt som
adverb
:
snakke
bredt
Faste uttrykk
de brede lag
den store mengden av folk
;
massene
;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
i sju lange og sju brede
svært lenge
;
i det uendelige
vente på svar i sju lange og sju brede
vidt og bredt
mange steder
;
overalt
hun har reist vidt og
bredt
Artikkelside
vid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víðr
Betydning og bruk
med stor bredde og utstrekning
Eksempel
vide
sletter
;
vidt
utsyn
;
den store,
vide
verden
;
være kjent i
vide
kretser
;
buksa er for
vid
i livet
som omfatter mye
Eksempel
kultur er et
vidt
begrep
;
en
vid
definisjon
;
i
vid
betydning
brukt
som adverb
: langt
Eksempel
reise
vidt
omkring
;
være vidt bereist
;
nå går det for
vidt
!
brukt som forsterkende adverb: svært
Eksempel
ord med
vidt
forskjellig betydning
Faste uttrykk
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
på vidt gap
helt åpen
;
vidåpen
sette døra på vidt
gap
;
stå med munnen på vidt gap
Artikkelside
tre
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
treden
;
beslektet
med
trå
(
4
IV)
Betydning og bruk
bare
i forbindelse med
preposisjon
eller
adverb
: bli virksom, gjøre gjeldende
Eksempel
han
trer
i tjeneste den 1.
;
senere trådte hun inn i tjeneste igjen
i forbindelse med
preposisjon
eller
adverb
: komme, bevege seg, også
i overført betydning
Eksempel
syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke
;
hun trådte i spissen for firmaet
;
forurensningsproblemet
trer
i forgrunnen i debatten
;
de trådte i forbindelse med hverandre per brev
;
debutanten har nølt lenge med å
tre
fram offentlig
;
han bestemte seg til å
tre
ut (av styret)
;
hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen
;
hun bad dem
tre
inn i salongen
Faste uttrykk
tre av!
i militæret: forlat geleddet!
tre/trå i kraft
bli gjort gjeldende
loven trer i
kraft
1. oktober
tre inn
gå inn
tre inn i lyset
i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
tre sammen
om styre, utvalg
eller lignende
: møtes og utøve sin funksjon
Stortinget trer sammen i oktober
tre støttende til
hjelpe til
i kriser behøver vi at noen trer støttende til
tre ut av kraft
opphøre å gjelde
loven trer ut av kraft ved årets slutt
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Eksempel
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Eksempel
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Eksempel
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Eksempel
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Eksempel
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Eksempel
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Eksempel
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Eksempel
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Eksempel
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Eksempel
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Eksempel
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Eksempel
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Eksempel
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Eksempel
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Eksempel
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Eksempel
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Eksempel
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Faste uttrykk
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Artikkelside
smal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smalr
‘liten’
Betydning og bruk
med liten utstrekning i bredden
;
trang
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
smal
passasje
spinkel, tynn
Eksempel
være
smal
om livet
som ikke vender seg til et bredt publikum
Eksempel
smale bøker
;
han karakteriseres som en smal forfatter
Faste uttrykk
en smal sak
noe som er lett å ordne
Artikkelside
punkt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
punktr
;
samme opprinnelse som
punktum
Betydning og bruk
lite, rundt merke
;
prikk
(
1
I
, 1)
Eksempel
et punkt etter en note
;
stjernene stod som lysende
punkter
på himmelen
sted uten utstrekning
Eksempel
to linjer krysser hverande i et punkt
som etterledd i ord som
brennpunkt
skjæringspunkt
avgrenset område
;
sted
(1)
,
plass
(4)
,
plett
(
1
I
, 3)
Eksempel
det nordligste punktet i Europa
som etterledd i ord som
utsiktspunkt
trinn i bevegelse, prosess, utvikling
eller lignende
;
stadium
Eksempel
komme til et visst
punkt
som etterledd i ord som
frysepunkt
kokepunkt
nullpunkt
side av sak
;
del
(2)
,
avsnitt
(1)
,
post
(
3
III
, 1)
Eksempel
han la fram et forslag i tre
punkter
;
på det
punktet
tar du feil
;
hun påviste feilene
punkt
for
punkt
typografisk målenhet
Eksempel
åtte
punkts
skrift
;
et punkt er 0, 37549 mm
eller
¹⁄₁₂
cicero
Faste uttrykk
det springende punkt
kjernen i en sak
;
det avgjørende
kritisk punkt
sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
bakkens kritiske punkt er på 90 meter
svært viktig eller avgjørende del av noe
prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
til punkt og prikke
helt nøyaktig
;
til minste detalj
jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
ømt/sårt punkt
noe som er særlig sårbart hos en person
;
noe som lett vekker irritasjon
eller lignende
kommentaren traff et ømt punkt
;
du etterlater deg et sårt punkt
Artikkelside
monn
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munr
;
beslektet med
minne
(
1
I)
og
monne
(
1
I)
Betydning og bruk
hjelp, virkning, gagn, nytte
Eksempel
se seg
monn
i noe
;
gjøre en innsats som det er
monn
i
;
det gjør
monn
mål, grad, utstrekning
Eksempel
i fullt
monn
;
i hvilken
monn
stemmer det?
i rikt
monn
som etterledd i ord som
sømmonn
tilvekst, økning
som etterledd i ord som
prutingsmonn
Faste uttrykk
alle monner drar
hvert tilskudd er til hjelp
gjøre noe på/for monn
gjøre noe med vilje
de bråker på monn
;
reduksjonen var for monn
ta sitt monn igjen
ta det forsømte rikelig igjen
Artikkelside
mer
,
mere
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mye
;
jamfør
mest
Betydning og bruk
i større mengde, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Eksempel
kjøpe
mer
mat
;
vil du ha
mer
kaffe?
de har fått mer penger
;
det gjorde
mer
skade enn nytte
;
han har vel ikke
mer
vett
;
det er ikke
mer
å si
;
streve
mer
enn før
;
du må trene mer
;
få
mer
enn nok av noe
ut over en viss grense i tid
;
lenger
(2)
Eksempel
de bor ikke her
mer
;
jeg vil ikke dra dit
mer
brukt til å danne
komparativ
(
1
I)
Eksempel
mer
innviklet
;
vi skal bli mer aktive
;
han har blitt mer selvstendig
Faste uttrykk
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mer og mer
som fins i stadig økende mengde eller grad
bli mer og mer vanlig
så mye mer som
særlig fordi
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
utstrekning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
areal
(1)
Døme
landet er stort i utstrekning
omfang, storleik
Døme
i stor utstrekning er det slik
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
spann
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spǫnn
;
av
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
lengd som ein kan måle med å tøye fingrane frå kvarandre
utstrekning ein tidbolk har
Døme
ei spann av tid
;
ei spann av år
Artikkelside
vid
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
víðr
Tyding og bruk
med stor breidd og utstrekning
Døme
ei vid slette
;
vidt utsyn
;
den store, vide verda
;
vere kjend i vide krinsar
;
bukselinninga er for vid
som omfattar mykje
Døme
i vid meining
;
kultur er eit vidt omgrep
;
ein vid definisjon
brukt som
adverb
: langt
Døme
reise vidt omkring
;
gå for vidt med krava
brukt som forsterkande adverb: særs
Døme
på vidt forskjellige måtar
Faste uttrykk
i det vide og det breie
svært omstendeleg
ho la ut i det vide og det breie
på vidt gap
heilt open
;
vidopen
setje døra på vidt gap
;
med kjeften på vidt gap
Artikkelside
smal
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
smalr
‘liten’
Tyding og bruk
med lita utstrekning i breidda
;
trong
(
2
II
, 1)
Døme
ei lang og smal trapp
;
eit smalt sund
;
vegen er smal
spinkel, tynn
Døme
vere smal om livet
som ikkje vender seg til eit breitt publikum
Døme
smale filmar
;
ho blir rekna som ein smal forfattar
Faste uttrykk
ei smal sak
noko som er lett å ordne
Artikkelside
punkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
punktr
;
same opphav som
punktum
Tyding og bruk
lite, rundt merke
;
prikk
(
1
I)
Døme
eit punkt etter ein note
;
stjernene stod som lysande punkt på himmelen
stad utan utstrekning
Døme
to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
som etterledd i ord som
brennpunkt
skjeringspunkt
avgrensa område
;
stad
(
1
I
, 1)
,
plass
(4)
,
plett
(
1
I
, 3)
Døme
det vestlegaste punktet i Noreg
som etterledd i ord som
utsiktspunkt
steg i rørsle, prosess, utvikling
eller liknande
;
stadium
Døme
kome til eit visst punkt
som etterledd i ord som
endepunkt
frysepunkt
nullpunkt
side av sak
;
del
(2)
,
avsnitt
(1)
,
post
(
3
III
, 1)
Døme
eg har eit framlegg i tre punkt
;
på det punktet tek du feil
;
vi får drøfte saka punkt for punkt
typografisk måleining
Døme
åtte punkts skrift
;
eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero
Faste uttrykk
det springande punktet
kjernen i ei sak
;
det avgjerande
kritisk punkt
stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
svært viktig eller avgjernde del av noko
prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
til punkt og prikke
heilt nøyaktig
;
til minste detalj
dei har følgt lova til punkt og prikke
ømt/sårt punkt
noko som er særleg sårbart hos ein person
;
noko som lett vekkjer irritasjon
eller liknande
utsegna treffer eit ømt punkt hos mange
;
tapet vart eit sårt punkt for meg
Artikkelside
mon
,
monn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munr
;
samanheng
med
minne
(
1
I)
og
mone
Tyding og bruk
hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
Døme
sjå seg
mon
i noko
;
gjere ein innsats som det er
mon
i
;
det gjer
mon
glede, hugnad, lyst
mål, grad, utstrekning
Døme
ein
mon
større
;
i stor
mon
;
i liten
mon
;
i nokon
mon
;
i same
mon
som etterledd i ord som
saummon
endring, tilvekst, auke
;
skilnad
Døme
sjå
mon
på graset kvar dag
som etterledd i ord som
prutingsmon
Faste uttrykk
alle moner dreg
kvart tilskot hjelper
gjere noko på/for mon
gjere noko med vilje eller på trass
ha/synast/tykkje mon i
like eller setje pris på
ta sin mon igjen
ta rikeleg att det forsømde
Artikkelside
meir
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mykje
(
1
I)
;
jamfør
mest
Tyding og bruk
i større mengd, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Døme
kjøpe meir mat
;
ha meir pengar
;
gjere meir skade enn gagn
;
han har vel ikkje meir vit
;
det er ikkje meir å seie om den saka
;
streve meir enn før
;
gjere meir for å hjelpe
;
dei sa ikkje meir
;
ho har fått meir enn nok av det arbeidet
ut over ei viss grense i tid
;
lenger
(2)
Døme
han bur ikkje der meir
;
eg vil ikkje fare dit meir
brukt til å lage
komparativ
(
1
I)
Døme
meir fillete
;
meir gammaldags
;
han har vorte meir passiv i det siste
Faste uttrykk
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
meir og meir
som finst i stadig aukande mengd eller grad
bli meir og meir elendig
og meir
og anna
staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
så mykje meir som
særleg fordi
Artikkelside
løpande
,
laupande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
løpe
Tyding og bruk
som løper
Døme
ho felte ein løpande hjort
brukt som
adverb
:
hunden kom løpande
som går føre seg kontinuerleg
;
som stadig kjem att
Døme
løpande utgifter
;
vere i løpande dialog med kommunen
;
reglane er under løpande vurdering
brukt som
adverb
halde nokon løpande orientert
som dannar éi målbar eining av ei viss utstrekning eller lengd
Døme
selje skurlast i løpande meter
Faste uttrykk
på løpande band
som går i eitt utan avbrot
;
kontinuerleg
tragediene følgjer på løpande band
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100