Bokmålsordboka
sfære
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sfære | sfæren | sfærer | sfærene |
Opphav
av gresk sphaira ‘kule, klode’Betydning og bruk
- i eldre astronomi: gjennomsiktig kule som en trodde himmellegemene var festet til i bane rundt jorda
- felt, område, nivå
Eksempel
- den private sfæren;
- han beveger seg alltid i de høyere sfærer når han holder foredrag
Faste uttrykk
- sfærenes musikktoner som en i eldre forestillinger mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte;
sfæremusikk, sfærisk musikk