Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tugge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tugga; beslektet med tygge (2

Betydning og bruk

matbit, munnfull, det en tygger på
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tugge 2

tugga

verb

Tyding og bruk

Artikkelside

tugge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tugga; samanheng med tyggje (2

Tyding og bruk

  1. matmengd som ein tygg på;
    Døme
    • tugga veks i munnen;
    • ta nokre store tugger
  2. floke, klase (som ser toggen ut)
Artikkelside

tyggje 1, tygge 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tyggje (2

Tyding og bruk

  1. munn (1), munnparti
    Døme
    • få seg ein på tyggja
Artikkelside

svelgje, svelge

svelgja, svelga

verb

Opphav

norrønt svelgja, svelga

Tyding og bruk

  1. med ei muskelrørsle i svelget (2 føre mat, drikke eller liknande ned i matrøyret
    Døme
    • svelgje ei tugge
  2. halde att ein kjenslereaksjon, særleg gråt
    Døme
    • han svelgjer gråten i seg
  3. i overført tyding: bite i seg;
    finne seg i
    Døme
    • ho svelgde skamma
  4. brukt som adjektiv: botnlaus, gapande
    Døme
    • eit svelgjande djup
Artikkelside

jort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å jorte (1)
  2. tugge (1, 1) som eit dyr gulpar opp og jortar på
Artikkelside