Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

talemåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. måte å tale eller snakke på
    Eksempel
    • ha en særegen talemåte
  2. tomt prat;
    Eksempel
    • komme med politiske talemåter

munnhell

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt munnshǫfn ‘munnhell, talemåte’ og orðheill ‘(hilsnings)ord, rykte’

Betydning og bruk

talemåte, ordtak eller frase som går igjen hos en person eller i et miljø

frase

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phrasis ‘uttrykk’

Betydning og bruk

  1. talemåte, fast vending;
    jamfør fraseologi
  2. tom talemåte, floskel
    Eksempel
    • spar oss for flere fraser
  3. musikalsk periode

floskel

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘liten blomst’

Betydning og bruk

fin, men tom talemåte;
Eksempel
  • en tale uten floskler;
  • det er bare floskler

deklamasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklamere

Betydning og bruk

  1. kunstnerisk framføring eller opplesning;
    Eksempel
    • deklamasjon av dikt
  2. svulstig eller oppstyltet talemåte
    Eksempel
    • deklamasjoner om fred

svulstighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være svulstig
  2. svulstig talemåte

Nynorskordboka 8 oppslagsord

talemåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. måte å tale eller snakke på
    Døme
    • ha ein særeigen talemåte
  2. tomt prat;
    Døme
    • kome med politiske talemåtar

ord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orð; samanheng med latin verbum

Tyding og bruk

  1. eining av språklydar eller bokstavar som har ei tyding
    Døme
    • setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord;
    • 'framsteg' er eit samansett ord;
    • det svenske ordet ‘flicka’;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • ein mann av få ord;
    • ho sa ikkje ordet
  2. Døme
    • setje ord til ein melodi
  3. Døme
    • det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
  4. Døme
    • det var eit sant ord;
    • det skrivne ordet;
    • Guds ord;
    • eit ord i rett tid;
    • eg gjer hennar ord til mine
  5. tale, innlegg (i eit ordskifte og liknande)
    Døme
    • be om ordet;
    • få ordet;
    • ta ordet
  6. Døme
    • ha ord på seg for å vere bråsint;
    • ha godt ord på seg
  7. Døme
    • gje ordet sitt på noko;
    • tru nokon på ordet deira;
    • bryte ordet sitt;
    • dei står ved ordet sitt i denne saka

Faste uttrykk

  • det siste ordet
    synspunktet som blir avgjerande i ei sak;
    konklusjonen
    • domaren har det siste ordet;
    • styret fekk det siste ordet i desse sakene;
    • det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
  • for eit godt ord
    utan særleg grunn;
    lett
    • ho legg seg sjuk for eit godt ord
  • før ein veit ordet av det
    før ein får tenkt seg om
    • før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
  • føre ordet
    vere den som taler og tek avgjerdene
  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • ikkje få ord for seg
    ikkje få sagt det ein vil
  • kome til orde
    få høve til å seie noko
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • gje att ord for ord
  • ordet er fritt
    kven som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
    • ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord;
    • trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • som ordet går
    etter det folk seier
  • ta på ordet
    ta det nokon seier bokstavleg;
    utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko
  • vege orda sine på gullvekt
    uttale seg svært varsamt

tåkete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er fylt av eller dekt med tåke;
    Døme
    • tåkete vêr
  2. i overført tyding: (bevisst) tilslørande;
    uklar, vag
    Døme
    • tåkete talemåte
    • brukt som adverb:
      • uttale seg tåkete med mange framandord

banalitet

substantiv hankjønn

Uttale

banaliteˊt

Opphav

av banal

Tyding og bruk

det å vere banal;
forsliten sanning, inkjeseiande talemåte
Døme
  • slå om seg med banalitetar

deklamasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør deklamere

Tyding og bruk

  1. kunstnarleg framføring eller opplesing;
    Døme
    • deklamasjon av ein tekst
  2. svulstig eller oppstylta talemåte
    Døme
    • tendensar til deklamasjon

frase 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phrasis ‘uttrykk’

Tyding og bruk

  1. fast vending, uttrykk, setning, sentens
  2. tom talemåte, floskel, klisjé
    Døme
    • dette er berre frasar;
    • tomme frasar
  3. i musikk: del av periode (6) eller tema

munnhell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt munnshǫfn ‘munnhell, talemåte’ og orðheill ‘(helsings)ord, rykte’

Tyding og bruk

talemåte, ordtak eller frase som går att hos ein person eller i eit miljø

floskel

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘liten blomster’

Tyding og bruk

flott, men tom talemåte;
Døme
  • talen var berre flosklar