Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    ;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne

strøk

substantiv intetkjønn

Opphav

av stryke

Betydning og bruk

  1. det å stryke (1);
    drag med pensel, bue eller lignende
    Eksempel
    • et lite strøk på kinnet;
    • fiolinisten har et perfekt strøk
  2. lag med maling eller lignende
    Eksempel
    • ha på to strøk med lakk
  3. det at noe farer gjennom eller forbi;
    svakt drag
    Eksempel
    • et surt strøk av vind fra nord;
    • filmen har fått et strøk av melankoli
  4. Eksempel
    • i visse strøk av landet;
    • høyereliggende strøk;
    • tettbygde strøk
  5. Eksempel
    • kjenne alle i strøket
  6. sentralt område i en by;
    vei, gate
    Eksempel
    • se noen på strøket;
    • spasere på strøket

stryke med

Betydning og bruk

sette livet til;
;
gå tapt;
Se: stryke
Eksempel
  • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
  • ingen hus har strøket med i brannen

utelukkende

adverb

Opphav

trolig etter tysk ausschliessend

Betydning og bruk

Eksempel
  • i strøket bodde utelukkende rikfolk

atskille, adskille

verb

Betydning og bruk

  1. oppheve forbindelsen mellom, skille
    Eksempel
    • atskille foreldre og barn
  2. danne skille mellom
    Eksempel
    • en hekk atskiller eiendommene;
    • Kanalen atskiller England og Frankrike
  3. skjelne, skille mellom
    Eksempel
    • de to typene lar seg ikke atskille
  4. avvike fra
    Eksempel
    • fuglene atskiller seg fra pattedyra ved at de legger egg;
    • rådhuset atskiller seg fra de andre husene i strøket

terrorisere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

Eksempel
  • snikskytterne terroriserte byen;
  • gjengen terroriserte barn og eldre i strøket

strykprosent, strykeprosent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prosent av antall kandidater som har strøket til en eksamen
Eksempel
  • strykprosenten til eksamen var over 20

strykkandidat, strykekandidat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kandidat (3) som har strøket eller sannsynlig vil stryke til eksamen

skill 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skille (2

Betydning og bruk

rett linje i hodehåret som er dannet ved at håret er strøket til side;
jamfør midtskill
Eksempel
  • ha skill på venstre side

opptil

preposisjon

Betydning og bruk

  1. opp mot;
    inn mot
    Eksempel
    • stanga stod opptil veggen
    • brukt som adverb:
      • komme helt opptil
  2. på det meste;
    inntil
    Eksempel
    • torsken kan bli opptil 20 år gammel;
    • opptil 40 prosent har strøket til denne prøven

Nynorskordboka 7 oppslagsord

strøk, strok

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stryke

Tyding og bruk

  1. det å stryke (1);
    drag med pensel, boge eller liknande
    Døme
    • eit strøk over kinnet;
    • famlande strøk med bogen
  2. lag med måling eller liknande
    Døme
    • ha på eit strøk måling
  3. det at noko fer gjennom eller forbi;
    svakt drag
    Døme
    • eit strøk av vind;
    • eit strøk av nervøsitet
  4. Døme
    • i visse strøk av landet;
    • grisgrendte strøk
  5. Døme
    • kjenne alle i strøket
  6. sentralt område i ein by;
    gate, veg
    Døme
    • sjå nokon på strøket;
    • spasere på strøket

uhyggje, uhygge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (stemning eller kjensle skapt av) noko nifst, skremmeleg eller makabert
    Døme
    • epidemien skaper uhyggje i strøket;
    • kjenne uhyggja frå gjelet
  2. (stemning eller kjensle skapt av) noko leitt eller utriveleg;
    manglande hyggje (1, 1)
    Døme
    • det blir berre uhyggje av denne krangelen

utanbys, utabys

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til i strøket utanfor byen
Døme
  • utanbys ruter;
  • dei bur utanbys

grannelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. folk i nærmaste strøket;
    Døme
    • ein mann i grannelaget;
    • samle grannelaget til fest
  2. Døme
    • godt grannelag

utanbysbuande, utabysbuande

adjektiv

Tyding og bruk

som bur i strøket kring byen

eldorado

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spansk el dorado ‘den forgylte’, ‘gull-landet’

Tyding og bruk

herleg, paradisisk stad;
Døme
  • strøket er eit eldorado for jegerar;
  • eit eldorado av tre og blomstrar

nabolag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. folk i nærmaste strøket;
    Døme
    • ungane i nabolaget;
    • heile nabolaget var på føtene
  2. nærmaste strøk omkring ein
    Døme
    • gardane i nabolaget;
    • dei bur i same nabolag