Artikkelside

Nynorskordboka

grend

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei grend	grenda	grender	grendene

Opphav

norrønt grend; samanheng med granne

Tyding og bruk

busetnad med hus som ligg nokså nær kvarandre i ei bygd;
del av ei bygd;
grannelag (1), krins (3)
Døme
- samle folket i grenda
samling av hus eller hytter som ligg for seg sjølve
- - hyttegrend
  - setergrend
  - stølsgrend