Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 21 oppslagsord

snyltar

substantiv hankjønn

Opphav

av snylte

Tyding og bruk

Artikkelside

snylte

snylta

verb

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. leve av det andre skaffar fram;
    Døme
    • snylte på vener og kjende
  2. om dyr og planter: leve som parasitt
Artikkelside

vert

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk wert

Tyding og bruk

  1. person som tek mot gjester (og trakterer dei);
    person som står til teneste for nokon;
    Døme
    • verten bad gjestene til bords
  2. huseigar som leiger ut husrom;
    Døme
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person eller institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts rekning (til dømes statens)
    Døme
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. person som leier eller presenterer program i radio eller på TV
  5. menneske, dyr eller plante som ein snyltar (1) lever på
    Døme
    • mennesket er vert for bendelorm

Faste uttrykk

  • gjere opp rekning utan vert
    gløyme eller sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
Artikkelside

leverikte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ikte som snyltar på husdyr

Faste uttrykk

  • liten leverikte
    ikte i levra hos husdyr;
    Dicrocoelium dendriticum
  • stor leverikte
    ikte i gallegangane hos somme husdyr;
    Fasciola hepatica
Artikkelside

vertsplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

vertplante

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

plante som er vert (5) for ein snyltar (1)
Artikkelside

vertsorganisme, vertorganisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

organisme som er vert (5) for ein snyltar (1)
Artikkelside

snikjegjest, snikegjest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

parasittisk

adjektiv

Tyding og bruk

som snyltar;
jamfør parasitt
Døme
  • parasittisk levemåte
Artikkelside

parasitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk , av para- og sitos ‘føde’

Tyding og bruk

  1. organisme som finst i eller på ein annan levande organisme og tek næring frå han;
  2. i overført tyding: person som lever på kostnaden til andre;
Artikkelside

misteltein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mistilteinn, førsteleddet samanheng med tysk Mist ‘gjødsel’, truleg fordi planta vart rekna for ein sjukeleg utvekst eller eit ekskrement på vertsplanta; etterleddet same opphav som tein (1

Tyding og bruk

liten vintergrøn busk som snyltar på lauvtre;
Viscum album
Døme
  • mistelteinen er freda i Noreg
Artikkelside
Side 1 av 3