Розширений пошук

81 результатів

Словник букмола 43 oppslagsord

skrike 2

дієслово

Походження

lydord

Значення та вживання

  1. utstøte høye, skingrende lyder;
    hyle, yle
    Приклад
    • skrike høyt av smerte
  2. gråte høyt
    Приклад
    • småbarn skriker når de er sultne
  3. bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterk følelse;
    Приклад
    • skrike om hjelp;
    • skrike i munnen på hverandre
  4. gi fra seg en høy og skjærende eller pipende lyd;
    Приклад
    • porten skrek på hengslene;
    • stormen skrek rundt huset
  5. i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
    jamfør skrikende
    Приклад
    • nøden skrek mot oss;
    • farger skrek imot oss

Фіксовані вирази

  • skrike opp
    gi høylytt uttrykk for noe
  • skrike ut
    rope ut

skrike 1

іменник чоловічий або жіночий

Походження

av skrike (2

Значення та вживання

  1. kråkefugl med skrikende låt
  2. barneleke som lager skrikende lyd

hyle/skrike som en stukket gris

Значення та вживання

skrike høyt og skjærende, særlig av smerte;
Se: gris

gris 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt gríss

Значення та вживання

  1. husdyr i svinefamilien med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne;
    tamsvin
    Приклад
    • stell av kyr og gris;
    • slakte grisen;
    • grisen ligger i bingen
  2. urenslig eller slurvete person
    Приклад
    • æsj, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Приклад
    • han er en gammel gris
  4. kortspill for barn

Фіксовані вирази

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikke å være kresen
  • fy til grisen
    brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til grisen for en gjeng!
  • hyle/skrike som en stukket gris
    skrike høyt og skjærende, særlig av smerte
  • ikke ligne grisen
    være uhørt eller uakseptabel;
    være dårlig eller meningsløs
    • budsjettet ligner ikke grisen
  • pynte/sminke grisen
    framstille noe bedre enn det er;
    pynte/sminke bruden, pynte/sminke liket
    • politikerne forsøker å pynte grisen for å overbevise velgerne;
    • asfalteringen ble gjort for å sminke grisen

skrike ut

Значення та вживання

rope ut;
Se: skrike

vill

прикметник

Походження

norrønt villr

Значення та вживання

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Приклад
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Приклад
    • ville fjellet;
    • Det ville vestense Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Приклад
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede menneskerhelt ukjente
  4. Приклад
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Приклад
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streikspontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykterutrolige

tute

дієслово

Походження

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blanten får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tutergir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Приклад
    • tute i hornet
  3. Приклад
    • hva er det du står og tuter for?

Фіксовані вирази

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger

skrik

іменник середній

Значення та вживання

lyd av skriking
Приклад
  • skrik og skrål;
  • sette i et skrik

Фіксовані вирази

  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • siste skrik
    nyeste mote
    • rysjer og volanger er siste skrik fra Paris

rope

дієслово

Походження

trolig fra tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Значення та вживання

bruke sterk stemme, skrike, kalle
Приклад
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på en;
  • rope opp;
  • rope ut noe;
  • rope på høyere lønnkreve;
  • som man roper i skogen, får man svarfå svar på tiltale

oie

дієслово

Походження

av oi

Значення та вживання

skrike oi;

Фіксовані вирази

  • oie seg
    ynke seg;
    jamre seg
    • hun oiet seg over dagens ungdom

Словник нюношка 38 oppslagsord

skrike 2

skrika

дієслово

Походження

lydord

Значення та вживання

  1. setje i høge og skjerande lydar;
    hyle, yle
    Приклад
    • skrike høgt av smerte
  2. gråte høgt
    Приклад
    • småbarn skrik når dei svelt
  3. bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle;
    Приклад
    • skrike i munnen på kvarandre;
    • skrike om hjelp
  4. gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd;
    Приклад
    • døra skreik på hengslene;
    • stormen skreik rundt huset
  5. overført tyding: kome kraftig til uttrykk;
    jamfør skrikande
    Приклад
    • fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult;
    • armoda skreik imot oss

Фіксовані вирази

  • skrike opp
    uttrykkje noko høglydt
  • skrike ut
    rope ut

skrikje, skrike 1

іменник жіночий

Походження

av skrike (2

Значення та вживання

  1. kråkefugl med skrikande låt
  2. barneleike som lagar ein skrikande lyd

hyle/skrike som ein stukken gris

Значення та вживання

skrike høgt og skjerande, særleg av smerte;
Sjå: gris

gris 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt gríss

Значення та вживання

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Приклад
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Приклад
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Приклад
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Приклад
    • skal vi spele gris?

Фіксовані вирази

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
  • pynte/sminke grisen
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke liket
    • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
    • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen

tute 2

tuta

дієслово

Походження

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag medein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutari ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Приклад
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Приклад
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Фіксовані вирази

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame

skrik

іменник середній

Значення та вживання

lyd av skriking
Приклад
  • skrik og skrål;
  • setje i eit skrik

Фіксовані вирази

  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan nyttig resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • siste skrik
    nyaste moten
    • rysjar og volangar er siste skrik frå Paris

rope

ropa

дієслово

Походження

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Значення та вживання

bruke sterk røyst, skrike, kalle;
varsle med visse ord
Приклад
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på nokon;
  • rope opp (namn, nummer på ei liste);
  • rope noko ut;
  • som ein roper i skogen, får ein svarsjå skog (1)

oie

oia

дієслово

Походження

av oi

Значення та вживання

skrike oi;

Фіксовані вирази

  • oie seg
    ynke seg;
    jamre seg
    • dei oia seg over kor sjuk han var

kvass 2

прикметник

Походження

norrønt hvass

Значення та вживання

  1. med skarp kant eller spiss
    Приклад
    • ei kvass øks;
    • eit kvast isflak;
    • måren har krumme, kvasse klør;
    • vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitande;
    gjennomtrengjande
    Приклад
    • kvass vind på fjorden;
    • svare med høg og kvass stemme
    • brukt som adverb
      • det stormar kvast;
      • skrike kvast og skjerande
  3. streng, morsk
    Приклад
    • vere kvass i talemåten
    • brukt som adverb
      • sjå kvast på nokon
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Приклад
    • kvasse hovud;
    • vere kvass i kritikken
  5. kraftig, sterk
    Приклад
    • ein kvass strid

Фіксовані вирази

  • ein kvass penn
    ein kritisk og god uttrykksmåte

grave 2

grava

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt grafa

Значення та вживання

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Приклад
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Приклад
    • grave gull
  3. Приклад
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Приклад
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Приклад
    • det er noko som grev han
  6. Приклад
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Приклад
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Фіксовані вирази

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda