Nynorskordboka
tut 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein tut | tuten | tutar | tutane |
Opphav
samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebærTyding og bruk
- røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
Døme
- tuten på kanna, flaska, mugga
- trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
- trut, (spiss) munn
Døme
- kysse nokon på tuten;
- gjere tut – lage trutmunn