Bokmålsordboka
skrike 2
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å skrike | skriker | skreikskrek | har skreket | skrik! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
skreken + іменникskreket + іменник | skreket + іменник | den/det skrekne + іменник | skrekne + іменник | skrikende |
Походження
lydordЗначення та вживання
- utstøte høye, skingrende lyder;hyle, yle
Приклад
- skrike høyt av smerte
- gråte høyt
Приклад
- småbarn skriker når de er sultne
- bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterk følelse;
Приклад
- skrike om hjelp;
- skrike i munnen på hverandre
- i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;jamfør skrikende
Приклад
- nøden skrek mot oss;
- farger skrek imot oss
Фіксовані вирази
- skrike oppgi høylytt uttrykk for noe
- skrike utrope ut