Bokmålsordboka
skrike 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skrike | skriken | skriker | skrikene |
| hunkjønn | ei/en skrike | skrika | ||
Opphav
av skrike (2Betydning og bruk
- kråkefugl med skrikende låt
- som etterledd i ord som
- lavskrike
- nøtteskrike
- barneleke som lager skrikende lyd