Bokmålsordboka
tute
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å tute | tuter | tuta | har tuta | tut! |
| tutet | har tutet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| tuta + іменник | tuta + іменник | den/det tuta + іменник | tuta + іменник | tutende |
| tutet + іменник | tutet + іменник | den/det tutede + іменник | tutede + іменник | |
| den/det tutete + іменник | tutete + іменник | |||
Походження
lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’Значення та вживання
- blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Приклад
- tute i hornet
Фіксовані вирази
- tute ørene fulle medstadig få høre om noe
- mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
- vi tutes ørene fulle av formaninger