Artikkelside

Bokmålsordboka

tute

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tutetutertutahar tutatut!
tutethar tutet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
tuta + substantivtuta + substantivden/det tuta + substantivtuta + substantivtutende
tutet + substantivtutet + substantivden/det tutede + substantivtutede + substantiv
den/det tutete + substantivtutete + substantiv

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blanten får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tutergir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger