Bokmålsordboka
tute 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å tute | tuter | tuta | har tuta | tut! |
| tutet | har tutet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| tuta + іменник | tuta + іменник | den/det tuta + іменник | tuta + іменник | tutende |
| tutet + іменник | tutet + іменник | den/det tutede + іменник | tutede + іменник | |
| den/det tutete + іменник | tutete + іменник | |||
Значення та вживання
- lage lange, høye lyder
Приклад
- ulven tuter;
- ugla tutet i tretoppen;
- vinden tuter mellom husene
- lage (lange) toner med et musikkinstrument, signalinstrument eller lignende
Приклад
- tute i hornet;
- bilen tutet på fotgjengeren;
- båten tutet da den la fra kai;
- bilistene tuter utålmodig
Приклад
- hva er det du står og tuter for?
Фіксовані вирази
- tut og kjørdet å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene;
det å gjøre noe uplanlagt- kampen var tut og kjør;
- utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør
- tute med ulvenegjøre som de en omgås med gjør
- en må tute med de ulvene en er sammen med;
- de tutet med de store ulvene
- tute ørene fulle medstadig få høre om noe
- mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
- vi tutes ørene fulle av formaninger